Blindfo nr.4/2010

BUSS OG TRIKK, JA TAKK, MEN DET ER IKKE NOK!

Har du sett luksusfellen på TV3? Ofte ønsker økonomene der å selge bilen til de som har fått trøbbel med økonomien sin. Dette blir en kjempekrise for disse menneskene, og verden faller ofte fra hverandre. De kan ofte ikke forestille seg et liv uten bil.

Når jeg vokste opp i Tromsø gledet mange av mine klassekamerater seg til å bli seksten slik at de kunne ta mopedlappen. Så gledet de seg til å bli atten slik at de kunne kjøre opp til førerkort for bil. Slik er det også i de fleste ungdomsmiljøer rundt om i Norge. Grunnen til at dette er stort og viktig for mange er at de er lei av å mase på foreldrene sine for å bli kjørt rundt om kring, samt lei av å stå og vente på bussen, dersom det da i det hele tatt går noen buss. De vil ha friheten til å dra dit de vil, når de vil. Om de vil på kiosken for å kjøpe ei flaske Cola klokken tre på natta, eller kjøre til nærmeste by for å kjøpe nye klær. Eller dra på jobb uten å stå og vente på bussen i alt slags vær. Denne friheten betyr svært mye for de fleste som har den. Mister de denne friheten, ramler deres verden fra hverandre. Klare eksempler finner vi som nevnt i luksusfellen på TV3, og dersom vi møter en kompis som "mista lappen" fordi han kjørte for fort. Denne friheten har vi som ser "mindre enn normalen" ikke. Vi som ser dårlig må vente på bussen i alle typer vær, bære tunge ting hjem fra butikken i poser og ringe slekt og venner om vi trenger bil. Kollektivtransporten er langt fra tilgjengelig for synshemma de fleste steder, selv om man nå sakte men sikkert har begynt med opplesing av holderplasser i de store byene. Det finnes allerede en transportordning for funksjonshemmede (TT), men det er svært store forskjeller mellom ordningene i de ulike fylkene og kommunene rundt om i landet. En TT-ordning som gjør det mulig for alle synshemma å leve et aktivt liv må både være en kompenserende ordning for dem som ikke har mulighet til å benytte seg av kollektive transportmidler, og en supplerende ordning for dem som kan benytte seg av kollektivtransporten, men som trenger trygg og effektiv transport til og fra det kollektive transportmidlet. TT-ordningen skal ha fritt antall reiser til fritidsformål, slik at det er mulig å leve aktive liv for brukere av ordningen. Staten må ta ansvar for å legge til rette for en slik TT-ordning. Dette må sikres som en rettighet fortrinnsvis gjennom folketrygden, alternativt gjennom egen lov. Ansvaret må ikke desentraliseres til kommuner og fylker, fordi TT-ordningen må være lik uavhengig av bosted, og må kunne brukes også utenfor hjemstedet fordi man som synshemma ofte har behov for TT når man er på nye og ukjente steder. Andreas Lindrupsen Leder Norges Blindeforbunds Ungdom

SOMMERJOBB FOR SYNSHEMMEDE

Denne sommeren har fire heldige synshemma ungdommer fått muligheten til å lære mye arbeidslivet gjennom sommerjobber i Adaptor AS. Adaptor er en vekstbedrift som eies av Blindeforbundet. I tillegg til hjelpemiddelbutikken, som de fleste kanskje kjenner til, jobber de også på oppdrag fra NAV med å få yrkeshemmede ut i arbeidslivet gjennom ulike arbeidsrettede tiltak, som arbeid med bistand, avklaringskurs og arbeidspraksis både internt og eksternt. De siste årene har de også hatt et sommerjobbprosjekt, hvor synshemma ungdommer har fått muligheten til å prøve seg i arbeidslivet både i Adaptor og i andre bedrifter. Isabel Engan var en av de heldige utvalgte som fikk jobb, og hun har skrevet litt om hvordan hun opplevde å ha en sommerjobb for første gang; Helt fra jeg var rundt fjorten år, har jeg vært misunnelig på de av mine jevnaldrende venner som hver sommer fikk seg sommerjobb, og tjente egne penger. Jeg skjønte på dem at dette var stas. Videre merket jeg at jo eldre man blir, jo mer nødvendig er pengene. Om få uker flytter jeg på folkehøgskole på vestlandet, og bare skoleturene koster nok til at man ikke vil få dekket alt av lånekassa. Med andre ord; jeg trengte en sommerjobb. Dessverre var mulighetene få. Jeg som blind hadde overhodet ikke følt meg verken trygg eller komfortabel med for eksempel en jobb på et butikklager, eller som servitør. Da jeg hørte om sommerjobbprosjektet til Adaptor AS, grep jeg derfor sjansen og sendte inn en søknad. Da jeg ble kalt inn til intervju skal jeg ikke legge skjul på at sommerfuglene i magen var veldig aktive. Aktiviteten deres blusset voldsomt opp igjen den dagen jeg fikk vite at jobben var min - jeg hadde greid det! Jobbperioden gikk over fem uker, og allerede den første dagen fikk vi merke at dette ikke var noen vanlig sommerjobb. Vi skulle jobbe på veiledernivå, og dermed få god kjennskap til attføringsavdelingen ved Adaptor. Arbeidsoppgavene var gode og varierende. Jeg har gjort alt fra å søke etter stillingsannonser for aktuelle brukere, vært med på rapportskriving, hatt en del selvstendig skriftlig arbeid, til å ha holdt et foredrag for andre ansatte. Hele den første uka hadde vi en kurs der vi lærte en god del nyttig, både om søknadsskriving, CV, jobbintervju, lesing og tolking av stillingsannonser, rettigheter som synshemma arbeidstaker, kommunikasjon på arbeidsplassen, og hvor avgjørende et godt arbeidsmiljø er for det som blir gjort. Nå er jobbperioden over, og jeg sitter igjen med en følelse av stolthet, og ikke minst mestring. Jeg har fått kjenne på det å jobbe i team, samtidig hvor krevende arbeidslivet kan være. Det handler om å tørre å kaste seg ut i ting. Ingen dag er lik. Jeg innser at jeg har fått en unik sjanse. Å ha hatt en skikkelig sommerjobb, tror jeg er god erfaring å ha med seg når jeg etter hvert skal søke fast jobb. Det å ha en attest å vise til, gjør forhåpentligvis jobbjakten litt enklere. Dessuten har jeg lært masse nyttig om jobbsøkerprosessen og det å ha en ordinær jobb, noe som kan gi meg en fordel fremfor andre arbeidssøkere. Skrevet av: Isabel Engan

STRÅLENDE HURDALSOMMER!

Glade deltakere, spennende aktiviteter til vanns, til lands og oppe i trærne. Sang og musikk, dans og teatersport, og nydelig vær. Dette er noen av stikkordene fra årets sommerleire på Hurdal- syn og mestringssenter. Mange av NBfUs medlemmer var med på BUAs Ungdomsleir og Unguke i år. Totalt sett var det rekorddeltakelse på sommerleirene, med 75 deltakere på Ungdomsleir og 50 på Unguke. Hovedmålet til leirene er å gi blinde og svaksynte ungdommer og unge voksne en mulighet til samvær med andre synshemmede. En slik uke der man kan utveksle erfaringer, støtte hverandre og sprenge grenser både av fysisk og sosial karakter er svært viktig for mange, noe den høye deltakelsen er et tydelig tegn på. Ungdomsleiren Med 75 deltakere mellom 12/ 13 og 18 år ble det som vanlig full fart på årets ungdomsleir. Programmet var tettpakket med aktiviteter på og utenfor Hurdalsenteret. På senteret var det blant annet vannski, goalball, friluftsliv, tubekjøring, sang, musikk. Nytt av året var en hinderløype i trærne som ble veldig populær. Det var også en ny tube, det var ATV-kjøring, brannslokking, bading og talentiade. Siste kvelden var selvsagt dansing og døgning viktige ingredienser for mange. Unguke Leiren med størst endring fra 2009 til 2010 var Unguke. Med en økning fra 28 til 50 deltakere, og tilsvarende flere ledsagere ble det fullt hus på Hurdal denne uken. Årets program var også tettere og med actionfylt enn tidligere. Nytt av året er blant annet en innføring i hvordan røykdykkere redder folk ut av brennende bygninger. – Dette var utvilsomt en spennende opplevelse for mange av ungdommene, sier Birgitte Lilletvedt i rehabiliteringsavdelingen i Norges Blindeforbund. – Her får deltagerne en innføring i hvordan man slukker en brann og hvordan et brannslukningsapparat fungerer. Ellers var det blant annet teatersport, salsakurs over to kvelder, tur til Eidsvollbygningen, teambuildingsaktiviteter på Oslo Gladiators og tur til Folkemuseet på Bygdøy. Fotballkamp på Åråsen, sminkekurs, dropp fra båt, bowling og brannslokning var også populære aktiviteter. I tillegg var det selvsagt tilbud om de samme aktivitetene på senteret som på Ungdomsleiren. Når Unguke ble en sånn suksess i år håper vi at det kommer minst like mange deltakere neste år! Skrevet av: Anne Julie Bolstad

STUDENT SOM ALLE ANDRE

Diskriminerende studiefinansiering? - møt Tora Aasland i debatt. I forbindelse med studiestart inviterer likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til debattmøte om studiefinansiering for studenter med nedsatt funksjonsevne. Ombudet utfordrer statsråd Tora Aasland på forskjellsbehandlingen av disse studentene. Tid: Fredag 27. august kl 15.30. Sted: FestiHvalteltet på Fredrikkeplassen, Blindern. Deltakere: Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV), studenter, Unge Funksjonshemmede, Synshemmede Akademikeres Forening, seniorforsker og førsteamanuensis Eva Magnus (NTNU/HIST) og Norsk Studentorganisasjon. Dagens studiefinansiering gjør det vanskeligere for ungdom med nedsatt funksjonsevne enn andre å ta høyere utdanning. Er det ikke rett og rimelig at studenter med nedsatt funksjonsevne får økonomisk støtte tilpasset sin studiehverdag? Slik det er nå, må de gå utenom den vanlige studiefinansieringsordningen. For de studentene det gjelder, blir NAV gjerne løsningen. Mange funksjonshemmede mener dette virker stigmatiserende, og det gis ofte heller ikke støtte til et like langt studieløp som Statens lånekasse finansierer. Regjeringens programerklæring Soria Moria II har åpnet for en mer tilrettelagt studiefinansiering. Nå utfordrer ombudet statsråd Aasland for å få svar på når ungdom med nedsatt funksjonsevne kan vente seg en rettferdig og ikke-diskriminerende studiefinansiering. Utdanningsstøtten, som Statens lånekasse for utdanning forvalter, skal bidra til like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold. Slik er det formulert i Lov om utdanningsstøtte, men i virkeligheten er det ikke slik! Dette er utgangspunktet for debatten, som ombudet arrangerer i FestiHvalTeltet under studentfestivalen Studio. Teltet er universelt utformet. Arrangementet er gratis og krever ingen påmelding. Hentet fra: www.ldo.no

TEGNESERIE BLIR HØRESPILL

Under sitt enkeltmannsforetak, Fantasight, leder Monica Ruud, som selv er blind, prosjektet med å tilgjengeliggjøre Lise Myhres bok ”Stjernestøv og løgner” for personer som ikke kan lese tekst og tegninger på trykk. Per i dag finnes det ingen tegneserier som er tilgjengelige for blinde og sterkt svaksynte, og Ruud mener synshemmede går glipp av en viktig del av populærkulturen. Boka handler om Nemi, en ung metallrocker fra Oslo Øst og hennes skrå blikk på samfunnet. Stripen skal spilles inn som små hørespillsnutter og atmosførelyden skal være så ekte som mulig. Produksjonsteamet vil følge Nemis spor i Oslo. Samtaler fra barkrakken skal spilles inn på puber, og julehandelkomikken i kjøpesentre. Ruud har fått frie tøyler av serieskaper Lise Myhre, noe som ikke hender ofte. Ifølge Myhre selv er hun livredd for å gi fra seg kontrollen i produksjon av Nemi-produkter. Men denne gangen valgte hun å gjøre et unntak fordi målet med Ruuds prosjekt var å tilgjengeliggjøre serien for flere. Produksjonen vil foregå i Oslo-området og vare i om lag et år. Dersom du har lyst til å stemmesette en av Norges største seriesuksesser, kan du sende en e-post til: fantasight[at]gmail[dot]com.