Norges Blindeforbunds Ungdoms prinsipprogram

Vår grunnholdning

Vi krever et samfunn hvor alle har de samme mulighetene, uansett om de ser mye, lite eller ingenting. Vi mener at de aller fleste hindringene synshemmede møter i hverdagen er samfunnsskapte, derfor kan de bygges ned eller fjernes, dersom viljen er til stede. Et velfungerende samfunn tar hensyn til at alle mennesker har ulike behov, NBfU jobber for et samfunn som tar slike hensyn.

Alle skal ha muligheten til utdanning, inntektsgivende arbeid og en fritid med meningsfylt innhold. De som av ulike grunner ikke får inntektsgivende arbeid, må sikres inntekt gjennom folketrygden.

Synshemmede skal kunne reise dit de vil alene og til samme pris som andre. Dette innebærer et tilgjengelig samfunn/bybilde og godt kollektivtransporttilbud som er tilrettelagt for alle. Der det ikke er tilfredsstillende kollektivtilbud, skal det tilbys alternativ transport til samme pris.

Våre krav bygger i hovedsak på FNs konvensjoner om menneskerettigheter, barns rettigheter og konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, i tillegg til den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) med tilleggsprotokoller.

Utdanning for alle

Utdanning er avgjørende for muligheten til å leve aktive liv, komme inn i arbeidslivet. Det er derfor avgjørende at synshemmede barn i barnehage og elever fra første klasse får tilrettelegging og hjelpemidler tilpasset hver enkelts behov.

En annen forutsetning for å få en vellykket utdanning er trivsel. Det er dessverre slik at en større andel blinde og svaksynte elever utsettes for mobbing og lærere må være oppmerksomme på dette. Sosiale ferdigheter læres i barnehage og skole. Dette er ekstra viktig for mange synshemmede som ikke får med seg kroppsspråk og annen nonverbal kommunikasjon.

Vi er derfor for at barnehagelærere og lærere får god etterutdanning dersom de får et synshemmet barn eller ungdom i sin gruppe/klasse. Etterutdanningen må blant annet også gi opplæring ledsaging, punktskrift og andre utfordringer synshemmede unge møter. For å kunne gi god etterutdanning, kreves det gode og robuste fagmiljøer innen opplæring av synshemmede.

En forutsetning for å fungere i en skole og studiehverdag er å mestre sitt eget skriftspråk, ha god kjennskap til ADL, mobilitet og IKT. Vi mener derfor at blinde og svaksynte må få tilpasset opplæring i disse fagene.

Synshemmede elever og studenter skal ha tilgang til undervisningsmateriell i de formatene den enkelte trenger, og de må være tilgjengelig samtidig som andre elever/studenter får tilgang til sitt undervisningsmateriell.

Bygg, undervisningsformer, læringsplattform og vurderingssituasjon skal alltid være tilgjengelig for den enkelte synshemmede. Synshemmede skal ha samme forutsetninger som andre elever og studenter til å gjøre det godt, både under semesteret og på eksamen.

Blinde og svaksynte skal fritt kunne velge utdanning etter egne interesser, kvalifikasjoner og kompetanse. Læretid og annen praksis under utdanning må være tilgjengelig for synshemmede elever og studenter.

Arbeidsliv

Lønnet arbeid er viktig for alles samfunnsdeltagelse, økonomi og sosialt liv. Vi er derfor for et åpent og inkluderende arbeidsliv som gir muligheter for alle, uavhengig av funksjonsevner, etnisitet og seksuelle legning.

Synshemmede er av naturlige årsaker avskåret fra noen typer jobber, men i de fleste andre yrker kan synshemmede gjøre en vel så god jobb som andre, med lite eller ingen tilrettelegging.

Mange synshemmedes største problem, er arbeidsgiveres uvitenhet og fordommer. Dette kan føre til at de ikke blir innkalt på intervju. Vi mener derfor det er viktig å jobbe med opplysning og holdningsskapende arbeid. Vi er for at det kan gjennomføres ulike forsøksordninger med kvotering i arbeidslivet.

Rask tilgang på nødvendige hjelpemidler er en nødvendighet for synshemmede i eller på vei inn i arbeidslivet.  I noen tilfeller vil også hjelp av et annet menneske være helt nødvendig eksempelvis for å lese store mengder tekst, finne fram på nye steder og lignende.

Synshemmede arbeidstakere skal og må ha de samme mulighetene til å vedlikeholde egen fagkompetanse og gjennomføre etterutdanning. Derfor må produksjonsretten til tilgjengelig faglitteratur ikke opphøre ved endt utdanning.

Om noen mister litt, mye eller alt syn etter at de er kommet inn i yrkeslivet, må de raskt få tilgang til rehabilitering og om nødvendig støtte til å ta en ny utdanning.

Et aktivt liv

Unge synshemmedes mulighet til å leve et aktivt liv skal ikke begrenses av ytre faktorer som utilgjengelige bygg og dårlig tilrettelagt kollektivtransport.

Også kulturlivet, herunder blant annet litteratur, film, teater og sportsarrangementer må være tilgjengelig for alle.

Der hvor det ikke er mulig eller er uforholdsmessig dyrt å tilrettelegge, må det finnes kompenserende ordninger som dør-til-dør-transport og/eller assistanseordninger som fullt ut gir synshemmet ungdom samme mulighet til å leve et aktivt liv som alle andre.

For personer som er født synshemmet er god habilitering en nødvendighet for å kunne leve et aktivt og selvstendig liv. Rehabilitering er av samme grunn viktig for alle som mister deler eller alt syn senere i livet. Slik (re)habilitering må derfor fortsatt være en rettighet etter folketrygdloven. Det er derfor også viktig at foreldre som får et synshemmet barn, blir ivaretatt og får nødvendig tilpasset oppfølging.

Teknologi

Norges Blindeforbunds Ungdom, er teknologioptimister, vi mener at den teknologiske utviklingen i store trekk gjør hverdagen enklere for unge synshemmede. Blant annet har mobiltelefonen de senere årene blitt et av unge synshemmedes viktigste hjelpemidler.

Men mange steder brukes teknologi på måter som gjør det vanskeligere eller umulig for synshemmede å klare seg selv. Blant annet er selvbetjeningsautomater på flyplasser, togstasjoner og i matbutikker eksempler på slike. På mange områder har også programvare blitt laget slik at den ikke er tilgjengelig for synshemmede brukere.

Utilgjengelige tekniske løsninger, gjør at synshemmede ikke kan delta i samfunnet på like vilkår, vi mener derfor at det må settes tydelige krav til at alle løsninger skal være tilgjengelige for alle. Brudd på disse kravene må få konsekvenser som merkes for de som bryter dem.

Vedtatt, Landsmøtet 2018