Blindfo nr.5/2010

LO OG DE FUNKSJONSHEMMEDE

De av oss som så dagsrevyen 30. august fikk oss nok et ganske stort sjokk over uttalelsen til LOs nestleder. På bakgrunn av nyhetssendingen kunne en tro at LO mente at det ble fokusert for mye på diskriminering av funksjonshemmede i forhold til likestilling mellom kjønnene.

LO ønsket derfor å gå tilbake til den gamle ordningen, hvor det var et ombud for likestilling mellom kjønnene og et for annen type diskriminering. Dessverre valgte NRK å fremstille dette på helt feil måte. Dette kan bare betegnes som dårlig journalistikk hos NRK og et ønske om å formidle sensasjoner, en type nyheter som vi best kjenner fra mer tabloide organer. Slikt bør ikke statskanalen NRK stå bak. Norges Blindeforbunds Ungdom er ikke enige med LO, vi mener det er en fordel at alle saker om diskriminering behandles et sted. Dette gjør det enklere å se helheter og å kjenne «diskrimineringslusa på gangen», Norge er et lite land og vi trenger å bygge opp et godt faglig miljø på diskrimineringssaker. Vi mener Likestillings- og diskrimineringsombudet er et godt sted for et slikt miljø. At ombudet nå om dagen mottar flere klager fra funksjonshemmede som mener seg diskriminert finner vi helt naturlig. Loven som forbyr denne typen diskriminering er tross alt bare litt over et år. Likestillingsloven fylte i sommer 32 år. Når funksjonshemmedes lovfestede vern mot diskriminering er like gammelt håper jeg at klagebunkene hos ombudet er noe lavere, også når det gjelder saker som omhandler diskriminering av funksjonshemmede. Andreas Lindrupsen Leder Norges Blindeforbunds Ungdom

MINISTER PÅ GLI

Studenter med nedsatt funksjonsevne vil ha en mer rettferdig studiefinansieringsordning. Under debatten ”Student som alle andre?” erklærte forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland at hun er på deres side. - Jeg er med på laget! Og jeg har stor tro på at vi vil få til noe allerede i 2011, uttalte ministeren under debatten. Temaet for debatten, som Likestillings- og diskrimineringsombudet arrangerte i forbindelse med studiestart, var behovet for en bedre studiefinansieringsordning for studenter med nedsatt funksjonsevne. Dagens studiefinansiering gjør det vanskeligere for ungdom med nedsatt funksjonsevne enn andre å ta høyere utdanning. Slik det er nå, må de gå utenom den vanlige studiefinansieringsordningen. For de studentene det gjelder, blir Nav gjerne løsningen. Ikke bare virker det stigmatiserende; det gir heller ikke støtte til et like langt studieløp som Statens lånekasse finansierer. - Jeg ser godt poenget som handler om verdighet, sa Tora Aasland, som virket godt kjent med argumentene for å gjøre noe med dagens studiefinansiering. - Også for samfunnets del trenger vi å gi ungdom med funksjonsnedsettelse muligheten til å studere og komme i arbeid, sa hun. - Innen studievelferdsarbeidet har jeg som første prioritet å bedre studiefinansieringsordningen. Tora Aasland satt i debattpanelet sammen med Martin Kaasgaard Nielsen, generalsekretær i Unge Funksjonshemmede, Terje Pettersen, leder utdanningspolitisk utvalg i Synshemmede Akademikere, Eva Magnus, Seniorforsker og førsteamanuensis (NTNU/HIST),og Anne Karen Nymoen, leder Norsk Studentorganisasjon. For reell likestilling for studenter med funksjonshemninger og kroniske sykdommer må studiefinansieringsordningene gjøres tilgjengelige for alle. For Unge funksjonshemmede innebærer dette: • Studiestøtte 12 måneder i året for funksjonshemmede studenter for å kompensere både for behov for ekstra tid og vanskeligheter med å få seg sommerjobb. • Tilleggsstipend for funksjonshemmede studenter som kompensasjon for manglende mulighet for arbeid ved siden av studiene. • Mulighet for lavere studieprogresjon uten å få høyere lån enn andre studenter. Nå venter Unge Funksjonshemmede spent på statsbudsjettet som blir offentliggjort 5. oktober. Skrevet av: Ida Martine Nilsen

BLI MED PÅ DIGNITY DAY

I hele landet skal det arrangeres Dignity Day 20. oktober. Blindeforbundet er en av organisasjonene som er med. Nå trenger vi frivillige til å delta. Dignity Day er stiftet av Kronprins Haakon sammen med Pekka Himanen fra Finland og John Hope Bryant fra USA. Mer enn 30 land er med på arrangementet. Og i år skal det arrangeres Dignity Day på videregående skoler over hele Norge. Dignity betyr verdighet på norsk. Kort fortalt går arrangementene ut på å få elevene til å delta og snakke om verdighet. Hva det betyr for dem? Hva de legger i begrepet? Hvordan de kan møte andre med verdighet? Tanken er at du den universelle verdien som alle mennesker trenger og lever etter er verdighet. Du skal behandle andre med verdighet og bli behandlet med verdighet. Norges Blindeforbund er ansvarlig organisasjon for å arrangere Dignity Day i Hedmark fylke. I tillegg ønsker vi at medlemmer skal stille opp som frivillige på de ulike skolene i Norge. Det ytes ikke reisestøtte. Ønsker du å melde deg som frivillig, kan du registrere deg på http://www.globaldignity.no/default.aspx?did=9078416&loadappid=0. For å være frivillig veileder på Global Dignity Day må du ha fylt 18 år. Lurer du på noe, kan du også kontakte informasjonsleder i Blindeforbundet, Kristin Ruud, telefon 23 21 50 40, eller e-post: kristin.ruud[at]blindeforbundet[dot]no. Alle frivillige som skal lede en diskusjon om verdighet i en klasse får et hjelpemanus, men det er en fordel at man har holdt foredrag eller ledet diskusjoner tidligere. Som synshemmet vil våre medlemmer ha mange eksempler på verdighet som kan bidra til å få til gode samtaler i klasserommene. Du kan lese mer om Dignity Day på nettstedet: www.globaldignity.org. Gruppen bak Dignity Day, med Kronprinsen i spissen, har formulert fem verdighetsprinsipper som norske elever nå skal lære. Prinsippene er: 1. Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv. 2. Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for dette er å ha tilgang til et tilfredsstillende nivå av helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet. 3. Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv – og oppleve at denne rettigheten blir møtt med respekt. 4. Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger. 5. Vår egen verdighet henger nøye sammen med andres verdighet. Hentet fra: www.blindeforbundet.no

FRITT LIV!” - ET MESTRINGS- OG AKTIVITETSTILBUD TIL UNGE VOKSNE I OVERGANGEN TIL EN NY LIVSFASE

Fram helserehab er tildelt midler til et prosjekt rettet mot unge voksne. Målgruppen er personer i alderen 18 – 30 år med nedsatt eller endret funksjonsnivå, med behov for målrettet rehabilitering for å øke deltakelse på arenaene utdanning/arbeid, hjem og fritid. Les mer og søk om plass her: http://www.framhelse.no/index.php/behandlingstilbud/prosjekt-qfritt-livq

MØTTE LYDHØR STATSRÅD I "KRISTINS TIME"

- Det er urettferdig at vi som har en kronisk sykdom hele tiden må dokumentere fraværet vårt, mens de som skulker slipper unna. Dette var en av mange tilbakemeldinger som kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk da hun møtte 11 ungdommer som fortalte om hvordan det er å være funksjonshemmet eller ha en kronisk sykdom i ungdomsskolen. Kunnskapsdepartementet har valgt å snakke med ungdommer om hvordan de har det i ungdomsskolen som inspirasjon for arbeidet med en stortingsmelding om ungdomstrinnet, som er forventet fremlagt for Stortinget til våren. 7. september var turen kommet til elever med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom. På deres ønskeliste stod blant annet bedre tilrettelegging og større kunnskap blant lærerne, om det å ha en kronisk sykdom eller funksjonshemning. Overgangen mellom barneskole og ungdomsskole var også et tema de snakket om, og at denne bør bli mer smidig. Dette gjelder både tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap. Det siste handler om at elevene skal slippe å måtte dokumenterer sykdommen eller funksjonshemningen hele tiden, samt å få de samme spørsmålene gang på gang. Mye av arbeidet i ungdomsskolen er lagt opp til teori i et klasserom. Tilbakemeldingen fra elever er at de savnet flere praktiske fag, og større variasjon i måten å lære på. NBfU var selvsagt representert på møtet, og kom med innspill på bakgrunn av våre prinsipper om utdanning for synshemmede, som sier følgende: • Synshemmede skal ha muligheter til å ta utdanning på lik linje med andre. • Synshemmede skal kunne velge utdanning ut fra egne evner og interesser. • Utdanning skal ikke koste mer for synshemmede. Dette innebærer: • Å få tilgang på læremidler i tilgjengelig form til samme tid som andre elever og studenter uten funksjonsnedsettelser. • At undervisningen i alle fag tilpasses den enkelte elev eller student. • At lærestedet skal gi motivasjon til deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter. • At lærere og forelesere skal tilegne seg nødvendig kompetanse for å kunne gi tilrettelagt undervisning i alle fag. • At det skal gis nødvendig opplæring i fag som mobilitet, ADL og punktskrift. • At sosial ferdighet skal vektlegges fra tidlig skolealder. • At synshemmede har rett til økonomisk og praktisk støtte til hensiktsmessig bolig under utdanning. • At det finnes økonomiske støtteordninger som sikrer at synshemmede ikke trenger å arbeide for å finansiere studiene. • At synshemmede har mulighet til å bruke lenger tid på utdanningsløpet enn andre elever og studenter. Ungdommen møtte en lydhør statsråd som tar innspillene med seg videre i arbeidet med stortingsmeldingen. - Det som har imponert meg mest er hvor gjennomtenkt og godt forberedt elevene har vært til å fortelle om sine utfordringer, sa Kristin Halvorsen da hun avrundet møtet. Skrevet av: Ida Martine Nilsen

UETISK Å SKYLDE PÅ FUNKSJONSHEMMEDE

8. september hadde NRK et innslag som hevdet at nye toromsleiligheter blir opptil 600.000 kroner dyrere på grunn av et nytt pålegg som krever at alle nye leiligheter skal være tilpasset funksjonshemmede. OBOS og Selvaagbygg mener dette vil gå ut over unge boligkjøpere. - Dette er et resultat av en villet politikk, som erkjenner det faktum at det i dag faktisk er svært mange som ikke har den samme retten til å velge hvor man vil bo på grunn av sine fysiske problemer, sier Liv Arum, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Hun mener det er uetisk å sette funksjonshemmede og unge boligkjøpere opp mot hverandre. - Universell utforming er til alles fordel, ikke bare funksjonshemmede. Vi er enige med Navarsete i at alt vi bygger i dag skal være tilgjenglig for alle. - Utfordringene som kommer i kjølvannet av dette må utbyggerne og arkitektene ta. At de setter to grupper opp mot hverandre på denne måten, er rett og slett uetisk, og bidrar til å stigmatisere og marginalisere funksjonshemmede som et fordyrende element i samfunnet, avslutter Arum. Skrevet av: Ida Martine Nilsen

SHAME ON YOU, STAVANGER!

14. september kunne vi lese i dagbladets nettutgave om at 25 år gamle Dag Olav i Stavanger mistet tomten hvor hans rekkehusleilighet skulle bygges. Årsaken: han er utviklingshemmet. Dette er ikke bare en stygg sak, det er også et godt eksempel på dårlige holdninger ovenfor funksjonshemmede som finnes i det offentlige. Diskriminering av funksjonshemmede er forbudt både i nasjonal og internasjonal lov, blant annet gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) og FNs konvensjon for funksjonhemmede. Paragraf 4 i DTL er helt klar: «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbud».. I FN konvensjonen artikkel 19 står det «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform». At Norges fjerde største by velger å overse dette og stå på sitt er skremmende. Dag Olavs far valgte etter hvert å gi opp kampen, etter et ekstremt hardt kjør fra Stavanger kommune, som blant annet inneholdt et møte hvor kommunen stilte mannsterke og med flere jurister. At vanlige folk velger å trekke seg når de møter slikt press er helt naturlig. Norges Blindeforbunds Ungdom er står her på Dag Olav og Norsk Forbund for Utviklingshemmedes side. De folkevalgte i Stavanger bør her gripe inn ovenfor byråkratiet og gi Dag Olav tomta tilbake. Diskriminering skal ikke godtas! Skrevet av: Andreas Lindrupsen