Blindfo nr.7/2010

KOMMENTARENE OG BLIKKENE...

Det å være synshemma er i seg selv til tider litt upraktisk, fordi samfunnet er bygd for folk med godt syn. Det er upraktisk å handle mye matvarer på butikken, siden man ikke kan lempe dem inn i en bil og kjøre hjem etter at man gjerne har brukt lang tid på å finne varene. Det er også upraktisk å ikke se gateskiltene, og det er upraktisk å ikke kunne plukke opp en bok i siste liten før man setter seg på flyet når man skal på sommerferie, fordi man trenger lydbokversjonen.

Mye av det upraktiske kan vi løse med ulike former for hjelpemidler og lure triks. Det er derimot ikke så lett å løse holdninger som finnes blant folk. Holdninger som vi møter i form av kommentarer og blikk. En av de kommentarene som virkelig har brent seg fast hos meg kom fra eks-kjæresten til en av søstrene mine. Den lød: «dersom jeg mistet synet, hadde jeg funnet fram hagla og gått inn i garasjen». Eller i klarere ord, blindes liv er ikke verdt å leve. Ellers hører man gjerne, når man er ute og går med hvit stokk ting som «åhhh! så flink han blinde mannen der er, som finner fram helt alene» eller «åhhh! så trist det må være å ikke se». En annen del av dette er direkte spørsmål, gjerne fra totalt fremmede. Spørsmål som: «klarer du deg helt på egen hånd da?» og «skulle du ikke ønske at du kunne se?». Fra venner som ikke er synshemma får jeg også høre at folk rundt meg stirrer og peker, når de ser en hvit stokk eller en førerhund. Når flere av våre medlemmer som ville hatt god nytte av en hvit stokk lar være å bruke den, fordi de ikke vil ha kommentarene og blikkene, så er slike kommentarer og blikk alt for vanlige. Slike diskriminerende holdinger og fordommer i samfunnet må bekjempes! En peker ikke på en mørkhudet mann som går på gata, så man skal heller ikke peke på jenta med førerhund. Jeg går ikke bort til en tilfeldig homofil og stiller spørsmål om «men du liker jenter også, ikke sant?», derfor bør en kunne forvente å slippe spørsmål om «får du til å lage mat selv?». Å fjerne diskriminerende og feilaktige holdinger til synshemmede er et av de viktigste midlene for å oppnå full samfunnsmessig likestilling og sosial inkludering av synshemmede på alle samfunnsområder, som er NBfUs overordnede mål. Andreas Lindrupsen Leder Norges Blindeforbunds Ungdom

NBfU ER EXTRA-FORNØYD!

NBfU er svært glade for å ha fått tildelt hele 500.000 kroner fra ExtraStiftelsen. Det gjør det mulig for oss å gjennomføre tre viktige prosjekter i 2011. Prosjektet ”Kvitring og facebook” tar for seg bruken av sosiale medier. NBfU vil at synshemmet ungdom også skal kunne bruke denne formen for kommunikasjon på en god og trygg måte. Ungdom flest lærer bruk av sosiale medier ved at venner samles ved dataskjermen og lærer av hverandre i fellesskap. Denne måten å lære på fungerer ikke like godt for synshemmede, dels fordi mange unge synshemmede har et lite sosialt nettverk, men også fordi synshemmede er avhengige av ulike tekniske hjelpemidler for å kunne benytte seg av datamaskiner. For at også unge skal kunne benytte seg av sosiale medlemmer og ikke bli ”hengende etter” i utviklingen, vil NBfU arrangere et kurs i bruk av sosiale medier i løpet av 2011. Prosjektet ”VIP - Visually Impaired People” skal utvikle ”bøllekurs” for synshemmet ungdom, som kan gjenbrukes både sentralt og regionalt i organisasjonen. NBfU opplever dessverre at mange av medlemmene sliter med dårlig selvtillit. Gjennom disse kursene håper vi å kunne bidra til å styrke unge synshemmedes tro på seg selv, og gjøre synshemningen til en positiv og naturlig del av deres identitet. Det siste prosjektet, ”Mine øyne, ikke min tjener!”, tar sikte på å utvikle en ledsagerguide. Denne skal inneholde tips og triks til ledsaging av synshemmede og råd om hvilken hjelp en ledsager skal gi. NBfU opplever ulik grad av selvstendighet blant unge synshemmede, og vi ønsker at våre medlemmer skal bli så selvhjulpne som mulig. Gode ledsagere er svært viktig i dette arbeidet. Skrevet av: Ida Martine Nilsen

REDD SEBRASTRIPENE!

Vegvesenet har i den senere tiden vedtatt å fjerne flere fotgjengeroverganger. Dette gjøres da de hevder at overgangene øker faren for at gående og andre myke trafikanter blir påkjørt. Norges Blindeforbund mener fjerning av fotgjengeroverganger som sikringstiltak både er feil og meget alvorlig. Overgangene kan og må sikres på andre måter enn å fjerne dem. En fjerning av overgangene fører til at man gjør samfunnet mindre tilgjengelig for store grupper av befolkningen. Noe som igjen gjør at disse gruppene blir passivisert og ikke får anledning til å delta i samfunnet på lik linje med resten av befolkningen. Norges Blindeforbund mener dette er et brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Det bryter med det offentliges aktivitetsplikt da man her fjerner en tilrettelagt del av samfunnet. Det er et brudd på plikten til generell tilrettelegging (universell utforming), fordi en fjerning av tilrettelagte offentlige områder nødvendigvis vil være å gjøre samfunnet mindre universelt utformet. Den begrunnelsen som brukes av vegvesenet er at det er flere ulykker i gangfelt enn utenfor. De mener derfor at ”sebrastripene” i veien må fjernes for å øke trafikksikkerheten. De sier samtidig at en fotgjengerovergang er et fremkommelighetstiltak, og ikke et sikringstiltak. De vil gjennom fjerningen skape en større bevissthet blant gående og myke trafikanter om at de må være forsiktige når de skal krysse en vei. Blindeforbundet mener det mest åpenbare alternativet til fjerning av ”sebrastripene”, er at overgangene sikres bedre. Selv om en fotgjengerovergang i utgangspunktet bare er et fremkommelighetstiltak, betyr ikke det at man ikke samtidig kan sikre overgangen bedre. Ved å bedre lyssettingen i overgangene, benytte seg av lysregulering eller andre tiltak som kan få bilistene til å være mer observante, vil man kunne nå Vegvesenets mål om å reduserer antallet ulykker uten at dette går på bekostning av tilgjengeligheten. I denne sammenheng er det først og fremst gruppen funksjonshemmede som er interessant, da de er beskyttet gjennom loven, men det er flere store grupper som blir berørt, for eksempel eldre og barn. Det er de gruppene som har problemer med å bedømme avstand og fart, og som sliter med å komme seg fort nok over veien, som blir taperne i denne sammenheng. Ser vi på konsekvensene av å fjerne overgangene vil de være at samfunnet blir mindre tilgjengelig, noe som vil føre til at de gruppene som får det vanskeligere med å ferdes i trafikken, i større grad vil passiviseres. Man skaper med andre ord et mindre likestilt samfunn. For synshemmede vil en fotgjengerovergang være som en slags ledelinje. Den representerer et felt som sikrer at man går rett over gaten. Når man som synshemmet krysser en fotgjengerovergang vet man at det er trygt å komme over til den andre siden av veien. Uten en slik overgang vil man være usikker på om det er et fortau på andre siden, eller kanskje man møter en hindring som gjør at man blir stående i veien. En annen konsekvens er at man overfører aktsomhetsplikten fra bilistene til fotgjengerne og de myke trafikantene. Det er bilistene som representerer faren i trafikken, det vil derfor være meget merkelig om man tok ansvaret bort fra de som faktisk kan gjøre mest skade på sine medtrafikanter. Førerhundforum har vedtatt en uttalelse til samferdselsministeren og vegdirektøren, hvor de ber om at dagens fotgjengerfelt opprettholdes, og at de ”sebrastripene” som er fjernet i løpet av de to siste åra gjenopprettes umuddelbart. Fjerning av fotgjengeroverganger gjør det mye mer utrygt og langt vanskeligere for førerhundbrukere å bevege seg i trafikken, da en førerhund er opplært til å søke ”sebrastriper” for å krysse veien på et egnet og trygt sted. Som førerhundbrukere opplever man også at bilførere som regel stanser når man står ved et fotgjengerfelt, mens de i liten grad stanser hvis man står utenfor slike felt. Forbundsleder i NBF, Atle Lunde, har skrevet et debattinnlegg i Dagbladet, hvor han ber riksantikvar Jørn Holme om hjelp til å verne de siste gangfeltene i Norge – som symbol på en tid da mennesker betydde mer enn maskiner. Innlegget og kommentarer kan du lese ved å gå inn på denne nettsiden: http://www.dagbladet.no/2010/11/16/kultur/debatt/debattinnlegg/14302460/ 24. november aksjonerte Blindeforbundet over hele landet for å bevare sebrastripene. NBF har laget en halvannen minutts filmsnutt som du kan se her: http://www.youtube.com/watch?v=WJSg2tWkWWc Her forklarer de hvorfor sebrastripene er så viktige for synshemmede. Samtidig offentliggjorde de en Synovate-måling som viser at 80 % av alle nordmenn mener at fotgjengeroverganger ikke bør blir fjernet. Hele 98% sier disse er svært viktige for at barn skal kunne krysse veien, mens 94% at sebrastripene er svært viktige for eldre. 2 av 3 bilister sier samtidig at de er mye mer observante ved fotgjengeroverganger enn ellers. Hele Synovateundersøkelsen kan lastes ned og leses her: https://www.blindeforbundet.no/internett/fakta-og-publikasjoner/undersoe... Etter sterke reaksjoner og press fra blant andre Blindeforbundet ser det nå ut til at Vegvesenet omsider har snudd når det gjelder fjerning av fotgjengeroverganger. I en pressemelding skriver Statens vegvesen nå at «som hovedregel skal ikke gangfelt fjernes, men sikres bedre eller bygges om dersom trafikksikkerheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt». Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa er godt fornøyd med Vegvesenets beslutning. – Det er veldig bra at Statens vegvesen nå går en ekstra runde og vurderer nøye den store betydningen sebrafeltene har for synshemmede. Jeg kan love dere at her skal jeg gå en runde og se hva vi kan gjøre, for vi vil utvide tilgjengeligheten – ikke innskrenke den, avslutter Kleppa. Skrevet av: Ida Martine Nilsen

"DIN STIL" - ET HØSTKURS LITT UTENOM DET VANLIGE

Fra torsdag 11. – søndag 14. november arrangerte NBfU sitt årlige høstkurs. 30 deltakere, 4 fellesledsagere og tre fra NBfU-styret var denne helga samlet i Nydalen der det var duket for en spennende og alternativ helg. Temaet var ”Din Stil” og med prosjektleder Inger Grefstad fra Aktiv Glød i spissen ble det en helg som vi aldri har opplevd maken til! Fredag startet med guidet tur langs Akerselva. Etterpå snakket stylist og frisør Mona Fallentin om det hun skulle gjennomføre i løpet av helgen, nemlig en fargeanalyse på hver enkelt deltager. Veldig kort fortalt gikk dette ut på at vi fikk tips og råd om hvilke farger som best kler oss, og alle fikk med seg hvert sitt fargekart som for mange vil komme til å bli en god hjelp å ha med seg på shopping i etterkant av kurset. Farger var et gjennomgående tema for hele denne helga. Hva gjør farger med deg, med formen og humøret ditt? Under foredraget på lørdag fikk alle deltakerne lov til å velge seg ett fargebad hver som skulle gi oss ulike typer energi avhengig av hvilken farge man hadde på vannet. Vi hadde også besøk av en blind maler som fortalte litt om hvordan kunst kan oppleves når du ikke har synet til hjelp, og tips og triks for hvordan en kan male uten å se. Ellers på lørdagen var det lagt opp til en alternativmesse, der deltakerne roterte rundt på forskjellige poster i løpet av dagen. Fargeanalyse, sminketips, hårtips, spa for negler, musikkmeditasjon, healing, kinesisk horoskop, spill og gratis sunn sjokolade er noen av stikkordene i denne sammenheng. Deltakerne fikk mange nye inntrykk og innspill i løpet av denne dagen! En fantastisk morsom og begivenhetsrik helg ble avsluttet med en catwalk på søndagen, der noen av deltagerne stilte opp som modeller. Temaet var de fire årstidene og mange lekre antrekk ble presentert for publikum. På toppen av alt dette fikk alle deltakerne utdelt hver sin goodie-bag som en liten avskjedsgave. Skrevet av Ellinor Hidle.

GENERALFORSAMLING HOS UNGE FUNKSJONSHEMMEDE

Helga 06.-07. november avholdt paraplyorganisasjonen Unge Funksjonshemmede sin årlige generalforsamling i Asker. Unge Funksjonshemmede er en organisasjon som arbeider for full samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdom med funksjonshemning eller kronisk sykdom, hvor generalforsamlingen er organisasjonens høyeste organ. Her møtte to delegater og en observatør fra NBfU opp for å fremme våre interesser. Forsamlingen fungerer på omtrent samme måte som NBfUs landsmøte, med behandling av årsberetning, budsjett, regnskap, prinsipprogram og arbeidsprogram, vedtektsendringsforslag, samt valg. Christian Jensen, styremedlem i NBfUs sentralstyre, ble valgt inn som styremedlem i Unge Funksjonshemmedes styre, Andreas Lindrupsen, leder av NBfU, ble valgt inn i kontrollkomitéen, og Ida Sødahl Utne, også styremedlem hos oss, ble valgt inn i valgkomitéen til neste års generalforsamling. NBfUs representanter er svært fornøyde med både å ha fått inn så mange NBfU-ere i de ulike organene, men også med Unge Funksjonshemmedes prioriteringer og satsninger det neste året. Det nylig vedtatte arbeidsprogrammet fokuserer blant annet på å legge til rette for at ungdom med funksjonshemning og kronisk sykdom skal kunne ta utdanning på lik linje med andre, å sikre at ungdom i disse gruppene slipper å slite med økonomiske problemer i større grad enn gjennomsnitts jevnaldrende. samt å arbeide for et større fokus på ungdomshelse. Unge funksjonshemmede vil det neste året også arbeide for å få til en tettere dialog med sine medlemsorganisasjoner. Det vil også bli fokusert en del på holdningsskapende arbeid, ved utarbeiding av handlingsplaner for tilrettelegging, samt skolering av mennesker som kan komme til å komme i kontakt med ungdom med funksjonshemning i sitt daglige arbeid. Ønsker du å lese mer om Unge Funksjonshemmedes generalforsamling eller om Unge Funksjonshemmede generelt, kan du besøke deres nettsider på: www.ungefunksjonshemmede.no. Skrevet av: Ida Sødal Utne

BLINDEFORBUNDET OVERTAR FØRERHUNDSKOLEN VEIVISEREN

Landsstyret i Norges Blindeforbund vedtok lørdag 30. oktober å kjøpe Hundeskolen Veiviseren i Vestby. Vedtaket er i tråd med administrasjonens og sentralstyrets innstilling. Forhandlinger om forutsetninger for kjøpet har pågått siden tidlig i september. - Vi kjøper Veiviseren for å sikre synshemmede i Norge førerhunder av høy kvalitet i årene fremover, sier generalsekretær Gunnar Haugsveen i en kommentar. Vedtaket innebærer et viktig skritt for å nå landsstyrets målsetting om å gjeninnta posisjonen som ledende førerhundleverandør i Norge. Det skal nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe med oppdrag å utarbeide forslag til kort- og langsiktig strategi for Blindeforbundets framtidige engasjement på førerhundsektoren, inkl. modell for drift av de to førerhundskolene Norges Blindeforbund nå vil være eier av. Hentet fra: www.blindeforbundet.no