Blindfo nr.7/2011

Septemberutgaven av Blindfo er her! Les om stemmerett for 16-åringer, nye rapporter fra Unge funksjonshemmede om tilrettelegging i vgs og rehabilitering, NBfUs selvtillitskurs og mere til. :)

STEMMERETT FOR 16-ÅRINGER EN SUKSESS Ved årets valg fikk 16 og 17-åringer lov til å stemme i 20 av kommunene, dette som en forsøksordning. Tallene over dem som benyttet stemmeretten, og enda ikke hadde fylt 18 år, er hyggelig lesning for oss som jobber for mer makt til ungdom. Ved lokalvalget for fire år siden var valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere på dystre 33%, mens det i kommunene med årets forsøksordning var en oppslutning på hele 59,7%! I enkelte kommuner viser også tallene at det var flere prosent i denne aldersgruppen som avga stemme enn i resten av befolkningen. Dette er viktige faktorer å ta med, når det nå skal vurderes å gi alle som er fylt eller fyller 16 år i valgåret stemmerett. Jeg er for at ungdom skal få påvirkning på samfunnet, og å gi dem stemmerett er et viktig steg på veien mot dette. Men, demokratiet kan vi ikke bare praktisere hvert andre år. I valgårene gir politikerne mange fine løfter, det er nå mellom valgene at vi må følge opp disse. Skal valgløfter bli noe annet enn «tomme ord» må det opprettholdes press fra frivillige organisasjoner, fagforeninger og andre interessegrupper også utenom valget. Eksempelvis må vi følge med når det skal bygges nye offentlige bygg, eller eksisterende skal renoveres, slik at universell utforming er med i planene. En fungerende transporttjeneste for funksjonshemmede må vi også følge opp, slik at politikerne ikke får pratet den bort enda flere ganger. Pass på, å gi beskjed når valgløftene brytes! Andreas Lindrupsen Leder NBfU JOBBRESSURS.NO – JOBBPORTAL FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Skrevet av: Ida Martine Nilsen Er du synshemmet og søker jobb? Sjekk ut www.jobbressurs.no. Stadig flere stillinger utlyses! Unge Funksjonshemmede, som er en paraplyorganisasjon for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner, står bak nettsida jobbressurs.no. Sida har blitt utvikla med økonomisk støtte fra Extrastiftelsen, og formålet med sida er å være et bindeledd mellom arbeidsgivere som ønsker å ansette noen med nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmede som ønsker jobb. Stillingene som lyses ut er her ordinære jobber som også lyses ut gjennom andre kanaler. På sida finner du også jobbsøketips, tips til jobbintervjuet, rettigheter og plikter i arbeidslivet og lignende. Under ”For arbeidsgivere” kan du lese om forslag og tips til arbeidsgivere om hvordan å gjennomføre en inkluderende ansettelsesprosess, hvorfor og hvordan tilrettelegge for funksjonshemmede arbeidstakere, støtteordninger, andre arbeidsgiveres erfaringer og lignende. NBFU INVITERER TIL SELVTILLITSKURS FOR DEG SOM ”BARE SER LITT DÅRLIG” Skrevet av: Ida Martine Nilsen - Jeg er ikke overlegen, jeg bare ser litt dårlig. Dette er nok en velkjent og godt brukt replikk for mange av oss. Forholdet til egen synshemming, selvtillit og tro på seg selv er hovedtemaet for årets høstkurs, som går av stabelen på Sørmarka hotell utenfor Oslo, helga 11. til 13. november. Kurset finansieres med midler fra Extrastiftelsen, og har fått navnet VIP (Visually Impaired People). Noen av spørsmålene som vil bli belyst er: Hvordan forholde seg til et kroppsspråk man ikke ser? Hvordan svare på spørsmål om, og forklare, eget syn? Hvordan forholder seg til kjipe kommentarer, og hvordan svare på dem? Hva kan spøkes med, og hvor går grensa mellom selvironi og stigmatisering av synshemmede? Vi vil behandle temaet både gjennom, tradisjonelle foredrag, gruppediskusjo- og oppgaver, og andre mer praktisk retta metoder. I tillegg til selve kursopplegget blir det også tid til mye sosial aktivitet og moro, og selvsagt den tradisjonelle høstkursquizen. Trenger du hjelp ut over vanlig synsledsaging, ber vi deg ta med en egen ledsager. Egenandelen for kurset er kr. 500, og denne dekker både reise, kost og losji. Vi ønsker å gjøre deg oppmerksom på at dette arrangementet er alkoholfritt. Dersom dette ikke overholdes vil du bli hjemsendt og du må selv dekke alle utgifter vi har hatt i forbindelse med din deltagelse på kurset. Detaljert program, reiseinformasjon, billetter og lignende. vil bli sendt til de påmeldte så snart som mulig etter påmeldingsfristen. Det bli satt opp felles møtested både på Oslo S og Gardermoen. Meld deg på til kontoret på e-post: kontoret[at]nbfu[dot]no, eller på telefon 23 21 50 57. Påmeldingsfristen er fredag 14. oktober. NB: Påmeldingen er bindende! Dette er nødvendig for oss med hensyn til booking av hotell, billettbestilling og lignende. Dersom du allikevel melder avbud, må du selv dekke de utgiftene dette medfører for NBfU. Ved påmelding vil vi gjerne vite følgende: Navn E-postadresse Telefonnummer Hvor du reiser til og fra, slik at vi eventuelt kan bestille billetter for deg. Om du har med egen ledsager Om du har med førerhund Allergier og eventuelle andre ting vi bør vite for å kunne gi deg et best mulig opphold sammen med oss. Vi gleder oss til å se akkurat deg i november! PUNKTBRUKERNES ERFARINGER SØKES! Skrevet av: Torø Graven Postdoktorstipendiat, Dr. Torø Graven, Universitetet i Oslo inviterer herved punktbrukere til å delta i del 2 av sin undersøkelse. I del 1 ble søkelyset bl.a. rettet mot hvilke punktbokstaver som bør inngå i nybegynneropplæringen, samt også mot hvilke strategier som anvendes for å gjenkjenne velkjente punktfigurer. Både erfarne og uerfarne punktbrukere deltok: De erfarne synes å anvende èn av to hovedstrategier, mens de uerfarne synes mer utprøvende i sin strategibruk. Resultatene søkes publisert f.o.m. 2012. Nå, i del 2, rettes søkelyset dels mot hvilke gjenstander og figurer som bør inngå i opplæringen, f.eks. i ADL, mobilitet og matematikk, dels mot problemløsningsstrategier og utviklingen av disse. Kunnskapen er viktig for å kunne optimalisere opplæringens alle trinn – fra nybegynner til ”ekspert”! Del 2 i undersøkelsen er todelt: I den første studien skal taktile figurer grupperes, her figurer inspirert av Moon (et alternativ til punktskriften). Den andre studien består av tullefigurer som skal forenkles og/eller ”ryddes opp i” ved hjelp av modellerkitt. I denne andre studien samarbeider Dr. Graven med Dr. Morton A. Heller, ”Eastern Illinois University”, USA. Hver av studiene tar omlag 45 min., altså totalt omlag 90 min. I denne omgang inviteres alle norsklesende/norskskrivende punktbrukere (over 18 år) til å delta, dvs. punktbrukere som: - Har brukt punktskrift siden førskole/1. klasse. (Synstapet inntraff før fylte ett år.) - Nettopp har begynt å bruke punktskrift. (Synstapet inntraff for mindre enn tre år siden.) Den enkelte velger selv deltakelse i begge, eller kun den første av de to studiene. Deltakelsen honoreres med et gavekort til en verdi av 700kr. for begge studier og 350kr. for den første studien (se http://www.presentkort.no), samt et Moon-alfabet. Deltakelsen er frivillig. Det er imidlertid viktig at så mange som mulig deltar for å sikre bredde og variasjon i datamaterialet. Begge studiene er utviklet i tråd med Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste sine krav til personvern (se http://www.nsd.uib.no). Dette betyr bl.a. at alle deltakere forblir anonyme. Det er ingen sammenheng mellom deltakere i del 1 og del 2 i undersøkelsen. Undersøkelsen finner sted i perioden 26. september til 21. oktober 2011. Møtetid og møtested avtales med den enkelte, i Osloområdet. Dersom du har lyst og anledning til å delta, eller har spørsmål; ta kontakt med Dr. Torø Graven på e-post: graven[at]oslo.online[dot]no eller på mobiltelefon: 906 00 822. NYTT FOKUS – NY JOBB Skrevet av: Marthe Berg Ønsker du deg ut i jobb? Eller få arbeidserfaring gjennom en praksisplass? Da kan tiltaket Nytt Fokus hos Adaptor være noe for deg! Mange forbinder kanskje Adaptor med sommerjobbprosjektet og hjelpemiddelavdelingen, men Adaptor er mye mer enn det! Adaptor er en arbeidsmarkedsbedrift som holder til på Majorstuen i Oslo som både eies av og ligger vis a vis Norges Blindeforbund. Bedriften tilbyr ulike attføringstjenester for personer som ønsker å komme ut i jobb, bli kjent med egen arbeidsevne eller ha en tilrettelagt arbeidshverdag. Nytt Fokus er et tiltak som kun bistår personer med nedsatt syn. Vi er to veiledere og har 12 plasser. Sammen med deg kartlegger og avklarer vi dine egne mål, interesser, kompetanse og yrkesønsker. Vi bistår i prosessen med å komme ut i ordinært arbeid, eller gjennom en arbeidspraksis finne ut hva som kan være aktuelle arbeidsoppgaver for deg og gi deg arbeidserfaring. Vi veileder også i skriving av CV og søknader. En god søknad og CV er viktigere enn mange tror for å få jobb! Tiltaket passer for deg som: • Har en synshemning. • Er over 18 år. • Er motivert for å komme i aktivitet. • Mottar arbeids – og avklaringspenger. • Ønsker deg ut i arbeid, arbeidspraksis eller rett og slett finne ut hva du "vil bli når du blir stor". • Er bosatt i Oslo eller Akershus. Innsøking skjer via ditt lokale NAV kontor. Ønsker du mer informasjon om tiltaket kan du kontakte Marthe Berg på telefon : 48 28 91 65 eller e-post mb[at]adaptor[dot]no eller Blanka Støren Vaczy på telefon: 46 80 96 50, e-post bsv[at]adaptor[dot]no KAMPEN FOR TILRETTELEGGING – FUNKSJONSHEMMET UNGDOM I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Skrevet av: Ida Martine Nilsen Unge funksjonshemmede har nylig gjort en kartlegging av hvilke utfordringer funksjonshemmede i videregående opplæring møter. Rapporten konkluderte, ikke overraskende, med at det finnes flere tilfelle hvor skuler har vist lite forståelse for funksjonshemmede elevers behov, og at tilretteleggingen ennå ikke er god nok. I Norge dropper 1 av 3 elever ut av videregående, og frafall i videregående er et tema som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, både i Storting og Regjering, og gjennom flere rapporter og utredninger. Hvilken rolle funksjonshemming spiller i frafall diskuteres imidlertid ikke, selv om funksjonshemming nevnes som en viktig grunn til at mange faller ut av arbeidslivet. Unge funksjonshemmede har derfor gjennomført denne undersøkelsen for å få et overblikk over hvilke utfordringer funksjonshemmede og kroniske syke ungdommer står ovenfor i videregående opplæring. Særlig var man interessert i å finne ut om disse ungdommene har lettere for å falle fra i videregående opplæring enn andre. Informanter i undersøkelsen er for få til å kunne generalisere funnene til alle ungdommer med funksjonshemning, og resultatene må derfor tolkes som pekepinner på hvilke problemer som oppleves som vanlige. Rapporten viser blant annet at: • Det store flertallet av informantene mener det er vanskeligere for funksjonshemmede å gjennomføre videregående enn det er for andre. • Flere av skolene informantene har gått på har vist mangel på forståelse for hvordan de skal tilrettelegge for funksjonshemmede elever. • Mange av informantene opplever at skolen ikke tilegner seg grunnleggende informasjon om hvordan de skal tilrettelegge, og at de selv må gi samme informasjon flere ganger. • Det finnes ingen systematisk kunnskap om hvor gode norske skoler er til å tilrettelegge for elever med funksjonshemninger. • Det finnes ingen systematisk kunnskap om hvorvidt elever med funksjonshemninger avbryter videregående opplæring oftere enn andre. Unge funksjonshemmede har følgende anbefalninger: • Alle har krav på tilrettelegging. Undersøkelse avdekker flere historier hvor skoler har vist grov mangel på forståelse for funksjonshemmede elever. Dette er ikke akseptabel praksis i norske skoler. De mener skolene burde rapportere om hvilke aktiviteter de gjør for å bedre tilretteleggingen på lik linje med andre store arbeidsgivere. • Kunnskapshullet må tettes. Det er en fare for at funksjonshemmede som gruppe ikke får den oppfølgingen de har krav på, og at dette gjør det vanskeligere å gjennomføre videregående. De mener det må settes i gang undersøkelser for å finne ut hvor mye god tilrettelegging har å si for gjennomføring av videregående. • Skoler og lærere må få informasjon. Unge funksjonshemmedes medlemmer har fortalt om dårlig informasjonsflyt i skolene. De må for eksempel ofte selv påta seg å informere til ulike lærere på samme skole om hva de har behov for av tilrettelegging. Unge funksjonshemmede mener derfor det må på plass bedre strukturer for å informere lærere. SIN EGEN LYKKES SMED – RAPPORT OM UNGDOM OG REHABILITERING Skrevet av: Ida Martine Nilsen Habiliterings- og rehabiliteringstilbud skal sette mennesker i stand til å mestre egen funksjonsnedsettelse og livssituasjon. Dessverre viser flere undersøkelser at det ikke er tilstrekkelig kapasitet i habiliterings- og rehabiliteringstjenesten til å håndtere ungdom som gruppe. Unge funksjonshemmede har nå kommet med en rapport basert på ungdoms egen oppfatning av forholdet mellom tilbud og behov på rehabiliteringsfeltet. Særlig ser rapporten på rehabiliteringstilbud rettet spesifikt mot ungdom som gruppe, og på hvordan de får informasjon om slike tilbud. Ungdomstiden er full av endringer. Man skal bli voksen og selvstendig, man flytter hjemmefra, søker jobb, finner kjæreste og etablerer seg. Ungdom med funksjonsnedsettelser har de samme framtidsdrømmene som annen ungdom, og møter de samme utfordringene. I tillegg må man håndtere en funksjonsnedsettelse som samfunnet ikke alltid er like tilpasset, noe som ofte skaper stor usikkerhet omkring fremtiden. Ungdom med funksjonsnedsettelser skal ha samme mulighet som alle andre til å velge sitt eget liv. Det er et mål fra regjeringens side å sikre tilstrekkelige ressurser til habilitering og rehabilitering, og Unge funksjonshemmede ønsker å bidra til dette målet med vår kunnskap om hva ungdom selv mener er viktig. Hovedfokus er å identifisere utfordringene disse ungdommene møter, og å presentere løsninger basert på deres behov og premisser. En av rapportens hovedkonklusjoner er at det er et stort behov for rehabiliteringstilbud rettet mot ungdom. Dette mangler i stor grad i dag, noe som fører til at denne gruppen ofte plasseres i tilbud som er tilrettelagt for eldre. Rapporten konkluderer også med at hvem som får tilgang til hvilke rehabiliteringstilbud i stor grad avhenger av hvilke behandlere man kommer i kontakt med, og hva disse behandlerne har av kunnskap. Det avhenger i mindre grad av hvilke behov den enkelte faktisk har. Unge funksjonshemmede kommer derfor med følgende konkrete tiltak: Ungdom må få tilbud sammen med annen ungdom: • Det må opprettes gode, faste tilbud til ungdom. Oppdragsbrevene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene bør inneholde en tallfesting av hvor mange rehabiliteringsplasser til ungdom hver region skal tilby. • For å få en god tallfesting bør det gjøres en vurdering av hvor mange slike plasser hver region skal tilby. Dette oppdraget burde legges til Regional koordinerende enhet i hver region, og brukerorganisasjonene må være med og gjøre vurderingen. Informasjonssystemene må bli bedre: • Det må finnes god informasjon om alle rehabiliteringstilbud. De største informasjonssidene på nett bør samkjøres. For eksempel bør det finnes en kobling mellom www.finnrehabilitering.no og www.frittsykehusvalg.no. Det må også tydeliggjøres hvilke tilbud som er rettet spesielt mot, eller passer for, ungdom. • Det bør etableres en møteplass hvor de som arbeider med rehabilitering for ungdom kan møtes og utveksle erfaringer og informasjon. Et relativt nytt felt som dette har særlig behov for koordinering mellom de ulike tilbyderne.