NBfU sine spørsmål til politikerne

Vi har spurt alle partiene noen spørsmål som angår synshemmede, nedenfor finner dere uredigerte svar fra partiene.

Våre spørsmål

1. Hvordan vil deres parti arbeide for å sikre universell utforming av alle bygge- og anleggsarbeider utført av det offentlige - det være seg kommunalt, fylkeskummunalt og statlig?
2. Sett i lys av den nye Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven, hva tenker du/ditt parti om at nye Holmenkollbanen ikke blir universelt utformet? Hva vil du/ditt parti gjøre for å sikre et
   kollektivtransporttilbud som er tilgjengelig for alle?
3. Hvilke konsekvenser bør det få for ansvarlige politikere og byggherrer når kommunestyre- og bystyrevedtak om universell utforming ikke følges opp?
4. Hva mener deres parti om å ta inn et krav om universell utforming av varer og tjenester i Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven? Hvilke tidsfrister bør gjelde?
5. Bør et vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne være en del av straffeloven på lik linje med diskriminering pga. kjønn, etnisitet og seksuell orientering?

Svarene fra Høyre

1. Da den nye bygningsloven ble behandlet i våres fikk Høyre
   gjennomslag for viktige endringer i forhold til lovforslaget som
   Regjeringen la frem. Viktige punkter vi fikk gjennomslag for var:
   • Styrke kravet om universell utforming i forhold til rettighetene i
     åndsverkloven og verneverdi.
   • Arbeidslokaler skal inkluderes i kravet om universell utforming i
     nye bygg, men med klare unntaksregler knyttet til hvilke typer
     arbeidslokaler.
   • Tiltak som bedrer tilgjengeligheten i eksisterende publikumsbygg må
     gjennomføres raskere enn kravet om universell utforming for hele
     bygget.
   • Regjeringen skal i løpet av 2010 komme med en plan over når
     eksisterende publikumsbygg skal være universelt utformet.

2. Holmenkollbanen skal oppgraderes til såkalt Metro-standard, som resten av t-banenettet i Oslo, i forbindelse med at Oslo skal arrangere Ski-VM i 2011. Deler av banen er derfor midlertidig stengt, og midlertidig i bruk. Noen steder bare på det ene sporet noen dager /uker av gangen. Ved å henvende seg til Ruter kan man bestille spesialtransport, hvis man trenger det i byggeperioden. Når banen og anlegget står ferdig bør alt være utformet slik at det kan brukes av alle. Trafikanten (tlf 177) har til en hver tid opplysninger om hvilke deler av strekningen som er i bruk, og hvilke deler som er i anlegg. Samme oppgradering pågår for tiden på Kolsåsbanen, som etter hvert skal forlenges inn i Bærum slik som tidligere. Også der er grunnen
   oppgradering til t-banestandard, slik at det blir full utnyttelse av de
   nye t-banevognene overalt.

   Høyre er opptatt av at kollektivtrafikken skal være så god som mulig,
   og tilgjengelig for alle.

3. Høyre mener krav til universell utforming skal følges opp med
   mindre det er helt umulig å gjøre det. Derfor var det også viktig for
   Høyre å få styrket kravene til universell utforming i den nye
   bygningsloven, jfr punkt 1 over.
4. Høyre ser ikke bort ifra at flere varer og tjenester bør kunne
   være universelt utformet. Vi har imidlertid ikke tatt stilling til
   hvilke varer og tjenester dette eventuelt skal gjelde, og vi vil
   gjerne
   diskutere dette nærmere.

5. Høyre har dessverre tapt to ganger mot regjeringspartiene i forhold
   til hva som skal regnes som straffskjerpende basert på hat mot bestemte
   grupper. Da straffeloven (Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) ble behandlet
   mente Høyre at vi må ha et mer helhetlig diskrimineringsvern også i
   straffelovgivningen etter innspill fra Menneskerettighetsalliansen.
   Vi skrev i våre merknader:

   ”Disse medlemmer viser til at hatkriminalitet i internasjonal rettspraksis er et generelt begrep, som tar utgangspunkt i at gjerningspersonen er motivert av fordommer mot en persons antatte eller reelle identitet eller gruppetilhørighet. Disse medlemmer har merket seg at det under lovbehandlingen har blitt problematisert at det fremlagte lovforslaget er for snevert i forhold til å definere de ulike diskrimineringsgrunnlag i forhold til Stortingets behandling av forslag om en mer generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Menneskerettsalliansen har fremmet forslag om at norsk lov i pakt med internasjonal rett beskytter mot hatkriminalitet også på grunnlag av "annen status". ”

   Vi fremmet da også følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 om å fremlegge forslag som sørger for at hatkriminalitet på grunnlag av
   "annen status" gis det samme lovmessige vern som annen
   hatkriminalitet."

   Dette tok vi opp igjen i juni 2009 da vi behandlet Ot.prp. 22
   (2008-2009). I merknadene skrev vi:
   Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen i den
   offentlige debatt har vært svært opptatt av å bekjempe hatkriminalitet. Disse
   medlemmer viser til at hatkriminalitet i internasjonal rettspraksis er
   et generelt begrep, som tar utgangspunkt i at gjerningspersonen er
   motivert av fordommer mot en persons antatte eller reelle identitet
   eller gruppetilhørighet. Disse medlemmer viser til at det ved
   behandlingen av Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) ble problematisert at det
   fremlagte lovforslaget var for snevert til å definere de ulike
   diskrimineringsgrunnlag i forhold til Stortingets behandling av
   forslag om en mer generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering
   uavhengig av grunnlag. Disse medlemmer viser i denne sammenheng igjen
   til at Menneskerettsalliansen har fremmet forslag om at norsk lov i
   pakt med internasjonal rett beskytter mot hatkriminalitet også på grunnlag
   av "annen status" og tillater seg derfor igjen å fremme følgende forslag
   i håp om at regjeringspartiene denne gang ikke stemmer dette ned:
   "Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 om å fremlegge forslag som
   sørger for at hatkriminalitet på grunnlag av "annen status" gis det
   samme lovmessige vern som annen hatkriminalitet."

Svar fra FrP

1. FrP vil stille krav til alle offentlige byggherrer, med pålegg om universell utforming av alle offentlige bygg, anlegg og uteområder før 2025.
2. FrP mener at offentlige transportmidler bør utformes universelt, og vil stiller krav om dette ved utlysning av drift av kollektivtilbud.
3. Da bør velgerne stemme på andre politikere.
4. FrP mener at loven er for detaljert i dag, og at den bør utformes mer generelt. Med en mer generell lov vil den omfatte alle mulige diskrimineringsårsaker - også synshemming.
5. Ja, alle diskriminering bør behandles likt. Det er ikke mindre belastende å bli diskriminert hvis man er blind enn på grunn av for eksempel seksuell legning.

Svar fra SV

1. Vi må sørge for kunnskap om universell utforming i alle offentlige etater og iverksette kontrollrutiner slik at det kan gripes inn i bygge- og anleggsarbeider før det er for sent. I tillegg må universell utforming settes på dagsorden i alle folkevalgte organer som skal beslutte i bygg- og anleggsvirksomhet i offentlig sektor.
2. Den nye Holmenkollbanen må være universelt utformet! Loven sier at alle nye samferdselsprosjekter skal være universelt utformet, og SV mener det må gjelde også for allerede igangsatte prosjekter. Vi må sørge for å endre det som er nødvendig for at Holmenkollbanen skal være tilgjengelig for alle.
3. Slike saker må frem i offentligheten og det må pålegges å rette opp prosjekter som ikke følger retningslinjene. Dessuten kan velgerne i kommende valg si fra om dette.
4. Det er helt nødvendig dersom samfunnet skal være reelt likestilt. Handlingsplanen sier at samfunnet skal være universelt utformet i 2020. Enkelte sektorer bør ha kortere tidsfrist før det er universelt utformet, og SV vil prioritere skoler og utdanningsbygg.
5. Ja!

Svar fra Arbeiderpartiet

1. Målet er at bolig- og bygningsmannen skal kunne brukes av alle. Vi vil benytte Husbankens økonomiske virkemidler til å stimulere til universell utforming i bolig og bygningssektoren. Videre har vi sikret kravet om universell utforming gjennom endringer i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Vi går inn for en systematisk informasjons- og kompetanseoppbygging blant sentrale aktører og forbrukere flest.

   Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan for økt tilgjengelighet innen viktige samfunnsområder og hvor tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder er prioritert. Her heter det blant annet:

   • Alle kommuner bør ha vedtatt kommuneplan med retningslinjer for universell utforming innen 2015
   • Universell utforming bør være et integrert prinsipp i alle regionale planer innen 2015
   • Alle fylker og 25 % av kommunene bør delta aktivt i nasjonalt utviklingsprosjekt med kommune- og fylkesrettet satsing innen 2014
   • Alle kommuner bør ha deltatt aktivt i veiledning om ny plan og bygningslov innen 2010

2. Regjeringen har besluttet å innføre krav om at nye transportmidler til bruk for allmennheten skal være universelt utformet. Dette gjelder materiell der avtale om anskaffelse inngås etter 1.1.2009. Det er svært beklagelig dersom den nye Holmenkollbanen ikke er utformet i tråd med de nye kravene

   Arbeiderpartiet vil ha et universelt utformet transportsystem. Det skal tilrettelegges slik at flest mulig skal kunne benytte den ordinære kollektivtilbudet, medregnet bestillingstransport og serviceruter. Slik satsing vil gjøre det mulig å styre ressursene over på dem som trenger et individuelt tilbud. Dette krever målrettet innsats over lang tid.
   kravene

   For de som ikke kan benytte seg av et kollektivt tilbud, vil det være helt nødvendig med individuelle løsninger. Arbeiderpartiet går inn for en dør-til-dør transport for funksjonshemmede med behov for en slik tjeneste, og et antall reiser som gir rom for å leve et aktivt og sosialt liv.

3. Den nye forskriften til for byggesaksdelen i plan og bygningsloven stiller krav om universell utforming av nye bygninger. For eldre bygninger er det foreslått en skrittvis oppgradering og slik at bygg der det gis obligatoriske eller grunnleggende offentlige tjenester prioriteres.

   Arbeiderpartiet vil sikre at forskriften håndheves. Nye bygninger som ikke tilfredsstiller kravene i forskriften bør ikke godkjennes.

4. Arbeiderpartiet vil understreke forutsetningen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven om at kommunene skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. Vi er enige i at brudd på plikten til individuell tilrettelegging skal anses som diskriminering.

   I forbindelse med behandlingen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven bebudet regjeringen at den vil sette i gang en utredning om rettkrav på tilgang til varer og tjenester med sikte på at slike lovbestemmelser eventuelt vil kunne inngå i en samlet diskrimineringslov i framtida. Arbeiderpartiet avventer denne utredningen.

5. Svar: Ja, det bør det. Og dette er allerede vedtatt av Stortinget, etter at regjeringen foreslo det i ny straffelov, jf Ot. prp. nr 8 (2007-2008).

   I regjeringens forslag til ny straffelov gis det en lovbestemmelse som omhandler skjerpende omstendigheter - dvs. hva domstolen særlig skal ta i betraktning som straffskjerpende ved et lovbrudd (strl 2005 § 77). Her er funksjonsevne likestilt med bl.a. religion og livssyn, etnisitet og seksuell orientering. Tilsvarende gjelder for regjeringens forslag til forbud mot hatefulle ytringer (strl 2005 § 185) og forbudet mot diskriminering (strl 2005 § 186).

Svar fra Senterpartiet

1. Senterpartiet støttet de vedtak som ble gjort i mars 2009 om universell utforming i Bygningsdelen av den nye Plan- og bygningsloven. Her framgår de krav som må følges ved nye bygg, anlegg og kollektivtrafikk. For eksisterende bygg, uteområder og kollektivtransport vil det bli fastsatt tidsfrister i forskrifts form når også disse skal omfattes fullt ut. Disse forskriftene er nå under arbeid. Det må bevilges tilstrekkelige midler over statsbudsjettet slik at også kommunale og fylkeskommunale byggherrer kan følge opp kravene.
2. Det er sterkt beklagelig dersom det i dag foretas utbygginger som ikke er i samsvar med de nye standarder om universell utforming. Det vil bli kostbart for Holmenkollbanens eiere å foreta tilpasninger når dette kravet kommer, men dette forhold kan ikke gi grunnlag for unntak fra krav eller utsatt tidsfrist.

3. Alle byggherrer skal følge de lovbestemte krav. Det er bygningsmyndighetene som skal påse at dette skjer, og evt fatte vedtak om sanksjoner.

   Det er vanskelig å tenke seg at kommunestyre- eller bystyrevedtak om universell utforming ikke skal bli fulgt opp. Dersom det likevel skjer, må det skyldes en forsømmelse fra administrasjonen. Da må det reageres mot disse. I kommuner med parlamentarisk system vil det kunne være politikere i byrådet som kan pådra seg et ansvar i forhold til bystyret dersom de ikke følger opp et slikt bystyrevedtak. En slik forsømmelse bør det reageres strengt på.

4. Senterpartiet har programfestet at lovens krav skal utvides til å også å gjelde tilgjengelighet og service innenfor vare- og tjenestesektoren. Dette er et program for perioden 2009-2013.
5. Senterpartiet vil arbeide for at ingen blir hindret fra å delta og leve slik de ønsker det for di de blir diskriminert. Senterpartiet vil motarbeide diskriminerende holdninger overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Ut fra denne tenkingen burde også nedsatt funksjonsevne vært medtatt i straffelovens opplisting.

Svar fra KrF

1. Vi arbeidet i mange år for den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er bra at denne nå er på plass, men det haster å få på plass konkrete tidsfrister for implementering på alle områder.
2. Det er overhodet ikke bra, det skal stilles klare krav om tilgjengelighet for alle.
3. Politikere som ikke følger opp dette, bør konfronteres med det og velgerne bør være oppmerksom på dette ved neste korsveg. Byggherrer skal følge opp det oppdraget de får av besluttende myndighet.
4. Vi vet at det er under arbeid en utredning om dette, og vil avvente den før vi sier noe om konkrete tidsfrister.
5. Ja

Svar fra Rødt

1. Rødt er glad for at krav til universell utforming er tatt inn lovverket,
   men mener at så lenge ikke loven alltid blir fulgt opp må det det sterkere
   midler til. Rødt er for at det offentlige skal straffes for å ikke følge
   loven. Rødt mener at krav til universell utforming må inn i
   reguleringsplanen til alle nye bygg og rehabiliteringer for å sikre at
   loven blir fulgt opp.
2. Rødt syns det er uholdbart at nye holmenkollbanen ikke blir universelt
   utformet. Rødt mener at den løsningen flertallet i bystyret gikk inn for
   ikke var en god løsning i utgangspunktet og at det ville skape problemer
   som dette. Rødt kommer til å følge opp denne saken i bystyret. Rødt mener
   at det skal vere et krav til universell utforming innenfor
   kollektivtransporttilbudet. Vi vil ha slutt på alle dispensasjoner og at
   alle anbudskonkurranser på transport skal inneholde krav om universell
   utforming. Vi vil også ha ein statlit TT-ordning med fri reiserett.
   Mennesker med funksjonshemninger og funksjonshemma sine organisasjoner må
   få større makt og innflytelse. Det vil bl.a. innebære at kunnskaper og
   erfaringer funksjonshemma har om seg sjøl og sin situasjon, anerkjennes og
   vektlegges.
3. Hvis politikerne har gjort et vedtak om universell utforming som ikke blir
   fulgt opp av byråd eller rådmann må disse behandles som vanlige
   arbeidstakere som ikke gjør jobben sin. Byggherrer som ikke følger opp den
   oppgaven de har fått må kunne illeggs dagbøter til feilene er rettet opp.
   Byggherrer som gjentatte ganger ikke gjennomfører prosjekter etter planen
   må kunne svartelistes. Det er viktig at anbudskonkurranser og avtaler
   inneholder krav til universell utforming og konkretisering av hva disse
   krava er.
4. Dette er et spørsmål vi ikke har tatt stilling til. Rødt mener at hele
   samfunnet skal vere tilgjengelig for personer med nedsatt funskjonsevne,
   og at krav om universell utforming til varer og tjenester kan være et
   nyttig steg på veien. Vi mener at loven bør evalueres etter en vis
   virketid, og dette kravet bør være en del av den evalueringen.
5. Ja. I tillegg mener vi at det skal være sterke sanksjonsmuligheter for
   brudd på de andre lovene som omhandler diskriminier av personer med
   nedsatt funksjonsevne.

Svar fra Venstre

1. Venstre foreslo en tidsfrist til 2020 for å få ferdig alle de utbedringene som trengs i offentlige bygg. Venstre sitt forslag.
2. Se spm 1
3. Venstre vil at det skal åpnes for at det tas ibruk dagbøter for å få politikere og byggherer til å følge opp vedtak.
4. Venstre vil ha en tidsfrist til 2020, det bør settes krav ved offentlige annbud og anskaffelser og private bør kunne skrive av opptill 1 million kr i året på skatten av de midlene som er brukt på utbedringer for universell utforming.
5. Anti-diskrimineringsloven gjelder alle typer diskriminering. Venstre vil ikke ha en egen paragraf i straffeloven for dette.