Reisebrev fra Kypros

Tekst av Silje Solvang, styreleder i NBfU

For noen uker siden fikk Sentralstyret tilsendt en e-post fra European blind union som skulle samle ledere i ungdomsorganisasjoner for synshemmede til en lederkonferanse på Kypros. Jeg var både spent og nervøs da jeg etter hvert valgte å melde meg på konferansen. Dette var så langt utenfor min komfortsone som det er mulig å komme, blant annet fordi jeg visste turen ville by på mellomlandinger, engelsksnakking og mange nye inntrykk. Jeg har aldri vært sjenert og er glad i å prate og oppleve nye kulturer og mennesker, men det er noe med det å gjøre ting for første gang – det er alltid skummelt.

I hvert fall, kom jeg meg på flyet til Munich i Tyskland. Her skulle jeg mellomlande, og rakk akkurat flyet som skulle ta meg videre til Larnaca i Kypros. Her ventet en taxi på meg som skulle ta meg til PEO Rest House Pervolia «Gardens View». I resepsjonen møtte jeg en fantastisk vert som viste meg veien til rommet, eller mer korekt sagt – leiligheten. Jeg skulle jo bare være der en helg, men jeg fikk en leilighet med stort kjøkken, bad, to soverom, spisestue og separert stue. Litt komisk var det jo, da jeg bare var på rommet for å sove.

Uansett, da jeg gikk ut av leiligheten etter å ha pakket ut sommerkjoler og sandaler, møtte jeg det jeg i senere tid vet skulle bli min nye bestevenn. Hun heter Gaja og er fra Slovenia. Med en gang hun snudde seg og smilte mot meg, visste jeg at dette kommer til å bli en fantastisk helg. Vi pratet som vi skulle kjent hverandre siden vi var små og gikk sammen ned hvor vi møtte de andre. Her møtte jeg blant annet Daniel og Manuel fra Spania og Johanna fra Montenegro. Vi satt rundt et bord og fjasa og lo – og hadde det så gøy!

Etter hvert ble det tid for å gå ned i møterommet hvor møtene skulle avholdes. Her skulle vi presentere landet vårt, organisasjonen vår og det interessepolitiske arbeidet som gjøres i de ulike landene. Jeg er skikkelig stolt over å få æren til å presentere vårt vakre Norge med høye fjell og dype daler. De andre deltakerne fikk også smake på norsk godteri, noe de synes var sinnsykt godt. Det ble deretter en diskusjon om KitKat eller Kvikk Lunsj var best, og de aller fleste synes Kvikk lunsj vant soleklart. Jeg var også skikkelig stolt over å få representere det interessepolitiske arbeidet som gjøres i organisasjonen vår og vår moderorganisasjon. Jeg er oppriktig skikkelig stolt over hvor langt vi har kommet i Norge, til tross for at vi også har en lang vei å gå for at blinde og svaksynte skal få de beste forutsetningene til å lykkes.

Det var skikkelig spennende og interessant å høre om det interesssepolitiske arbeidet i de andre landene. Det som forundret meg mest var at Norge var det eneste deltagende landet som har en Hjelpemiddelsentral som låner ut hjelpemidler som leselist, luper, mobilitetsstokker etc. I Spania blant annet fikk de låne hjelpemidler til bruk i utdanning, men etter endt utdanning må man kjøpe alt for egne midler. I de andre landene som deltok måtte man kjøpe dette fra starten av.

Møtene ble avsluttet kl 23, og jeg var skikkelig trøtt etter å ha stått opp kl 03:30 for å rekke flyet. Likevel hadde alle masse energi og vi satt oppe til langt på natt og snakket om alt mulig mellom himmel og jord.

Dagen etter brukte vi stort sett nede i møterommet for å skrive søknader til flere internasjonale samlinger og diskutere interessepolitikk. Vi fikk også øvd oss på debattrening, noe som var skikkelig vanskelig og krevende da jeg ikke kunne snakke på norsk. Det var likevel skikkelig lærerikt og god trening.

På kvelden tok vi en buss til sentrum i Larnaca hvor vi spiste middag og fikk omvisning rundt i byen. Det var full Halloween-fest i byen denne kvelden og det var unge mennesker overalt i ulike kostymer. Det ble en sen kveld denne kvelden også, og vi var ikke i seng før rundt kl 03 på natta. Da var det om å gjøre å få lagt seg fortest mulig for å få nok søvn til avreisedagen som bare var noen timer unna.

Den siste dagen var det trist å ta farvel med de andre deltakerne. Vi hadde blitt en så sammensveiset gjeng og lært så mye av hverandre. På denne turen har jeg fått opplevelser og venner for livet. Jeg gleder meg skikkelig til mer internasjonalt samarbeid!