Trygg organisasjon

Mandat for Trygghetsgruppen

• Revidert sist på sentralstyremøtet 20.11.2021

Trygghetsgruppa skal bestå av minst fem personer som ikke er aktive NBfU-medlemmer, og en av disse skal være ekstern. Med ekstern menes en som ikke tidligere har hatt en tilknytning til Norges Blindeforbunds Ungdom eller Norges Blindeforbund, og som ikke kjenner medlemsmassen. Trygghetsgruppemedlemmer kan ikke ha en relasjon (søsken, forelder eller kjæreste) til et av Sentralstyrets medlemmer. Begge kjønn skal være representert i Trygghetsgruppa.

Gruppen oppnevnes av NBfUs sentralstyre og velges for 2 år av gangen. Trygghetsgruppas medlemmer har taushetsplikt. Trygghetsgruppas medlemmer er tilgjengelig for dem som har opplevd eller observert mobbing, utestengning eller uønsket seksuell oppmerksomhet på arrangement i regi av NBfU.

 Trygghetsgruppa vil i samråd med den enkelte avgjøre sakens gang.

• I håndtering av vanskelige saker, eksempelvis mobbing, kan Trygghetsgruppa veilede sentrale og regionale styrer

• På sentrale og regionale arrangement med overnatting i regi av NBfU skal minst ett av trygghetsgruppas medlemmer være til stede så langt det er mulig
• Trygghetsgruppa skal gi opplæring på den årlige tillitsvalgtskonferansen
• Trygghetsgruppa har ansvar for å foreslå tiltak som kan forbedre og ivareta trygghet og sikkerhet for organisasjonens medlemmer
• Trygghetsgruppa rapporterer årlig om sitt arbeid til NBfUs sentralstyre innen utgangen av januar. Det rapporteres ikke om enkeltsaker

NBfU har som formål å arbeide for full samfunnsmessig likestilling og sosial inkludering av synshemmet ungdom.

Hver eneste dag arbeider medlemmer, frivillige, tillitsvalgte og ansatte landet rundt for synshemmedes rett til et aktivt og selvstendig liv, som blant annet innebærer å skape et miljø for blinde og svaksynte preget av trivsel, trygghet og personlig og sosial utvikling. En forutsetning for et trygt miljø er et miljø hvor det ikke forekommer kjønns- og seksuell trakassering, og seksuelle overgrep. Alle organisasjonsledd i NBfU har derfor et ansvar for å forebygge kjønns- og seksuell trakassering og seksuelle overgrep. Det er en forutsetning at både ansatte, tillitsvalgte, frivillige og medlemmer i NBfU følger retningslinjene mot kjønns- og seksuell trakassering og overgrep, og at mistanke om kjønns- og seksuell trakassering og overgrep varsles og/eller tas tak i dersom en sak skulle forekomme.

Trakassering og overgrep regnes som brudd på menneskerettighetene, og forekommer i alle land, kulturer og miljø. Det er ødeleggende for individet, men også for NBfU som organisasjon. Derfor er det viktig å arbeide for å skape gode miljøer på de arrangementer som foregår i NBfUs regi. Alle i NBfU har et felles ansvar for å identifisere og forebygge trakassering og overgrep, og utvikle en kultur preget av respekt og trygghet. Personer i NBfU, som ellers i samfunnet, kan ha ulike oppfatninger av hva trakassering og overgrep er og hvordan dette kan forebygges. Særlig fordi svaksynte og blinde er mer avhengig av fysisk kontakt i sin kommunikasjon og slik sett vil være mer utsatt for uanstendig berøring enn andre. Det er derfor viktig å ha åpenhet omkring temaet og å diskutere og bli enige om hvor grensene bør gå for det vi kan kalle akseptabel oppførsel, samt utvikle retningslinjer for å forebygge diskriminering, trakassering, hets og overgrep.

Retningslinjer mot trakassering på grunn av kjønn, seksuell trakkasering og overgrep i NBfU

Trakassering på grunn av kjønn, seksuell trakassering og seksuelle overgrep er totalt uforenelig med de verdier NBfU står for.

Det er Nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, funksjonsevne og seksuell orientering i NBfU.

Alle i NBfU skal jobbe for å etablere trygge miljøer og en trygg atmosfære for alle som på ulike måter er i kontakt med NBfU.

Voksne må spesielt respektere barn og unges personlige rom og aldri overskride grensene for akseptabel oppførsel.

Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn, og som  virker krenkende, eller har til formål å krenke en annens verdighet.

Definisjoner

Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.

Med seksuelle overgrep menes enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke, der handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse.

Følgende retningslinjer gjelder for alle ansatte, tillitsvalgte, frivillige og medlemmer i NBfU:

1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende
2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket
3. Vær varsom med alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.
4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte
5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert blant arrangører og andre ansvarspersoner/tillitspersoner på turer, arrangementer og leirer
6. Voksne bør unngå å oppholde seg alene med personer under 18 år i private rom uten avtale med ledelsen
7. Vis respekt for andres privatliv
8. Dersom det oppstår en relasjon av intim og/eller romantisk art mellom tillitspersoner og andre i organisasjonen, bør partene være åpne om dette i miljøet.
9. Ikke tilby noen form for ytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur.
10. Gripe inn og varsle dersom man opplever eller observerer brudd på disse retningslinjene

Alle organisasjonsledd i NBfU har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent i organisasjonen og at disse overholdes.

Hva gjør man når seksuell trakassering og seksuelle overgrep forekommer

Den som utsettes for seksuell trakassering eller seksuelle overgrep kan:

Ta kontakt med/søke hjelp hos en du stoler på og/eller

kontakte styret i regionen eller NBfU sentralt og/eller den sentraltoppnevnte trygghetsgruppa (trygg@nbfu.no).

Den som oppdager eller har mistanke om seksuell trakassering eller seksuelle overgrep

For å få et bedre miljø og forebygge seksuell trakassering og overgrep, er det viktig at de som utsettes for dette tør å ta opp saken. Dette kan være vanskelig, ikke minst gjelder det for barn og unge. Ungdom som har blitt utsatt for seksuell trakasering eller blitt møtt med annen uønsket atferd, fra en person vedkommende er avhengig av/føler tilknytning til, vil ofte oppleve ubehag, skyld, skam og redsel i forbindelse med dette, og for ikke å bli trodd.

Det er derfor viktig å presisere at dersom noen i NBfU har mistanke om seksuell trakassering eller seksuelle overgrep bør man varsle om dette, enten man er ansatt, pårørende, tillitsvalgt, medlem eller frivillig. Spesielt for unge er det ofte lettere å snakke med en annen person enn selv direkte konfrontere den som har en atferd som oppleves som trakassering.

Seksuell trakassering

1. Dersom man oppdager eller mistenker at noen utsettes for seksuell trakassering skal mistanken fremmes for en  upartisk sentralt oppnevnt trygghetsgruppe. Det er sentralstyret/regionsstyret ansvar å forebygge og å søke å hindre at seksuell trakassering foregår i organisasjonen.
2. Finner trygghetsgruppa mistanken begrunnet, må den reagere. Hvilken prosedyre eller fremgangsmåte som velges, vil være avhengig av sakens karakter. Det bør uansett avholde separate møter med begge parter. Avhengig av utfallet av samtalene, må trygghetsgruppa vurdere om det skal iverksettes eventuelle reaksjoner mot vedkommende, for eksempel oppsigelse, fratakelse av oppgaver, utestenging eller andre sanksjoner. Beslutningen kan ha store konsekvenser for den mistenkte og den som opplever å ha vært utsatt for seksuell trakassering. Derfor er det naturlig at initiativet tas av den sentralt oppnevnte trygghetsgruppa. Det er imidlertid et to tredjedels flertall i sentralstyret eller regionsstyret som må ta den endelige beslutningen.
3. Ledelsen må sørge for at taushetsplikten overholdes. Dette gjelder både overfor den som opplever seksuell trakassering og den som blir beskyldt for slik oppførsel. Ledelsen har også taushetsplikt når det gjelder mulige sanksjoner.
4. Hvis trygghetsgruppa, sentralstyret eller regionsstyret, etter en helhetlig vurdering, mener at mistanken er ubegrunnet, må man beslutte å ikke foreta seg ytterligere i saken og forsøke å stoppe eventuell sladder og ryktedannelse.

Seksuelle overgrep

1. Dersom man oppdager eller mistenker at noen utsettes for seksuelle overgrep bør mistanken fremmes for en  upartisk sentralt oppnevnt trygghetsgruppe. Det er sentralstyrets, regionstyrets og/eller den sentralt oppnevnte trygghetsgruppas oppgave å vurdere om den mistenkte skal anmeldes til politiet, eller om det skal iverksettes annen oppfølging, f.eks. oppsigelse, fratakelse av oppgaver, utestenging eller andre sanksjoner. Beslutningen har store konsekvenser for den mistenkte og den som kan ha blitt utsatt for overgrep. Derfor er det naturlig at den treffes av sentralstyret/regionstyret som har det formelle ansvaret eller av den sentralt oppnevnte trygghetsgruppa.
2. Finner ledelsen mistanken begrunnet, hører saken ikke lenger hjemme hos NBfU. Dersom mistanken gjelder overgrep mot mindreårige skal de foresatte straks informeres og skal sammen med sentralstyret/regionstyret  vurdere om saken skal anmeldes til politiet. Det er politiet som gjennom avhør og undersøkelser vurderer saken. Ledelsen skal ikke selv opptre som etterforskere. Det kan likevel være viktig å følge opp slike saker internt i organisasjonen også under en eventuell rettssak, for å ”ta vare på” andre medlemmer, ansatte, tillitsvalgte, og/eller frivillige. Den sentralt oppnevnte trygghetsgruppa må også vurdere hvor vidt saken er  brud brudd på NBfUs egne vedtekter.
3. Ledelsen må sørge for at taushetsplikten overholdes. Dette gjelder både i forhold til den som opplever seksuelle overgrep og den som blir beskyldt for slik oppførsel, samt i forhold til mulige sanksjoner.
4. Hvis sentralstyret, regionstyret eller den sentralt oppnevnte trygghetsgruppa, etter en helhetlig vurdering, mener at mistanken er ubegrunnet, må man beslutte å ikke foreta seg ytterligere i saken og forsøke å stoppe eventuell sladder og ryktedannelse.

Retningslinjene ble vedtatt av landsmøtet 2012, og revidert på landsmøtet 2013.

Varsel om kritikkverdige forhold i NBfU

Hvordan varsler jeg i NBfU?

NBfU skal være en trygg organisasjon hvor den enkeltes integritet og grenser respekteres. Likeverd er en viktig verdi for NBfU og vi tar avstand fra alle former for negativ diskriminering, trakassering og mobbing. Dersom du opplever noe som strider mot våre retningslinjer vil vi at du skal melde ifra. Når du varsler får vi muligheten til å gjøre noe med det som har skjedd og hindre at det skjer igjen. Derfor er det viktig for oss at du sier ifra dersom du eller andre opplever noe som ikke er greit!

Hva er et varsel?

Å varsle er å si ifra om noe som ikke er greit, noe som føles ubehagelig eller skremmende, eller handlinger som er ulovlig. Varsling i en organisasjon betyr å melde ifra enten skriftlig eller muntlig til en leder eller en som er ansvarlig.

Hva kan jeg varsle om?

Du kan varsle om noe som du har opplevd selv, har skjedd med andre, du har blitt fortalt eller du har sett, som du mener ikke er greit eller er ulovlig. Du kan si ifra om det er noe du tenker er veldig alvorlig eller egentlig ikke er så farlig, men likevel ikke helt greit. Ingenting er for lite eller for stort.

Du kan varsle uansett om personen som har opplevd noe, eller den som er mistenkt, er medlem eller deltaker i aktiviteter NBfU arrangerer. Du kan si ifra om en hendelse du eller andre har opplevd som ikke er greit, både i og utenfor NBfU.

Eksempler på kritikkverdige forhold som du burde si ifra om:

• Brudd på NBfUs retningslinjer
• Lovbrudd
• Mobbing, seksuell trakassering og overgrep
• Diskriminering og rasisme
• Økonomisk mislighold og korrupsjon