Blindkludering –
En kort oversikt over synshemmedes rettigheter på utvalgte områder.

1 Utgangspunkt for oversikten

Målet med dette prosjektet er å lage en rapport med oversikt over de forskjelligeordningene synshemmede kan søke om i forskjellige faser i livet. Eksempler pådette er barnehage, grunnskole, videregående skole, høyere utdanning,arbeidsliv og ikke minst i fritiden (organisasjonsarbeid og privat).

Det finnes mange støtteordninger som personer med synshemninger kan søkepå. I det følgende vil det bli redegjort kort for de sentrale og viktigste ordningeneog rettighetene som denne gruppen har rett til.

2 Reservasjoner

Det er viktig å være oppmerksom på at en synshemming ikke i seg selv gir retttil eller krav på støtteordninger eller andre rettigheter. Dette følger avalminnelige rettsprinsipper. Det vil være mulig å søke på ordninger ogrettigheter, men hvor vidt man har krav på disse eller ikke, er avhengig av enkonkret vurdering av søkers situasjon, hjelpetiltakenes art og omfang, samt omordningene det søkes om er å betrakte som nødvendige eller hensiktsmessige.Det er med andre ord ikke slik at «alle» synshemmede har rett til for eksempelhjelpestønad eller brukerstyrt personlig assistent.

3 Rett til nødvendig og forsvarlig helsehjelp

Retten til å få nødvendig, verdig og forsvarlig helsehjelp fremgår av helse- ogomsorgstjenesteloven § 1-1, samt lovens intensjon og system. Denne rettgjelder ikke bare synshemmede, men enhver person som oppholder seg i Norge.

Retten til helsehjelp, herunder rett til habilitering og rehabilitering, som fremgårav egen forskrift, gjelder på alle faser i livet.

4 Barnehage

Barnehage blir av norske myndigheter ikke bare ansett som ønskelig, men ogsåsom et nødvendig pedagogisk opplegg for barn under skolepliktig alder. Det blir,blant annet av Statped, anbefalt at funksjonshemmede barn får anledning til ågå i barnehage, vel å merke dersom foreldre eller andre foresatte ønsker dette.

Funksjonshemmedes behov for å gå i barnehage er hensyntatt ibarnehageloven, hvor det i § 18 første ledd første og annen setning heter at:«Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skalforetas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne». Deter altså her ikke snakk om en ubetinget rett til plass i barnehage, det er kun tale omretten til å bli prioritert ved opptak. Dersom det ikke skulle være ledige plasser ibarnehagen, må altså barn med nedsatt funksjonsevne vente på tur på lik linje medandre.

5 Grunnskole

Elever i undervisningspliktig alder – som i Norge er mellom 6 og i realiteten 19år, har rett til å få utdanning tilpasset sine egne behov. Dette følger avopplæringsloven, som regulerer opplæring på grunnskolens og videregåendeskoles område, samt opplæring av voksne i grunnleggende ferdigheter. Av dettefølger at en elev med funksjonshemming har rett til å få undervisningen tilpassetde behov som følger av funksjonshemmingen.

Hva dette innebærer i det konkrete tilfellet, vil være avhengig av deanbefalinger som følger av sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingenutarbeides av Statped, men Statped kan bare kobles inn etter henvisning fralokal PPT.

Den individuelle tilpasning av opplæringen innebærer ikke bare fysisktilrettelegging av skolehverdagen, men også at eleven gis tilgang til nødvendigehjelpemidler som muliggjør undervisningen. At det fysiske skolebygget skalvære universelt utformet, fremgår av relevante bestemmelser i lovgivningen, ognår det gjelder universell utforming av digitale plattformer, finnes det en egenforskrift om dette. Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 2021.

5.1 Den sakkyndige vurderingens juridiske status

Statped, som utarbeider den sakkyndige vurderingen, kommer medanbefalinger. De har ikke rett til å bestemme noe som helst. Det er skoleleder,altså rektor, som fatter endelig vedtak om hvilken tilrettelegging som skal bligjennomført, og dette er å regne som et enkeltvedtak ifølge forvaltningsloven.Dette betyr at en fravikelse av anbefalingen fra Statped, kan påklages tilstatsforvalteren, det som tidligere het fylkesmannen.

Rektor er altså ikke rettslig bundet av anbefalingene i den sakkyndigevurdering. Men dersom en rektor skulle velge å fravike anbefalingene som ergitt der, vil det være rektor som har «bevisbyrden» overfor klageinstansen.

5.2 De foresattes ansvar for oppfølging – dialog med skolen

Det er skoleeier, altså kommuner og fylkeskommuner, som har hovedansvaretfor gjennomføring av undervisningen. Elevens foresatte har imidlertid også etoppfølgingsansvar. Dette fremgår av opplæringslova § 1-1.Oppfølgingsansvaret må forstås både som et oppfølgingsansvar, men også enrett og en plikt til medvirkning.

Det er derfor av avgjørende betydning at det hele veien i undervisningsløpetfinner sted en god dialog mellom skole, de foresatte, eleven og andre relevanteinstanser.

Det kan være fornuftig å være ute i god tid med å kontakte skolen, kanskje såmye som ett år før eleven begynner på skolen. Dette for å kartlegge behov ogannen nødvendig tilrettelegging.

5.3 Tilrettelagt eksamen og ekstra tid

Elever på ungdomsskolen og videregående skole har rett til å få eksamentilrettelagt og tilpasset nødvendige behov. Det kan også søkes om å få ekstra tidved eksamen. Vær ute i god tid, for at ikke misforståelser oppstår nærteksamenstidspunktet.

5.4 Folkehøgskole

Etter videregående er det mange som velger å ta et år på folkehøyskole.Synshemmede har samme rett til å søke om opptak ved folkehøyskole somandre. I tillegg finnes det en bestemmelse i hjelpemiddelforskriften § 6, tredjeledd, hvor det heter at: «Det kan gis stønad til opphold ved folkehøgskole dersomoppholdet er nødvendig og hensiktsmessig som et ledd i medlemmets utvikling avpersonlig selvstendighetsgjøring for å klare dagliglivets gjøremål. Det kan gis tilskudd tilnødvendige utgifter til opphold og opplæring som overstiger ordinære bo- ogoppholdsutgifter ved skolen». Ordet «medlem» må her forstås som medlem avfolketrygden, hvilket som hovedregel vil omfatte borgere som har oppholdt seg i riket imer enn 5 år.

6 Utdanning

Studenter som tar høyere utdanning uavhengig av om det er fagskoler,høyskoler eller universitet kan ha rett til en del tilretteleggingstjenester for åtilgjengeliggjøre utdanningssituasjonen.

6.1 Tilpasset studielitteratur

Synshemmede studenter har rett til å låne og få produsert studielitteratur i detformat de foretrekker. Det kan være lydbøker, punktskrift eller elektronisk tekst.Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har ansvaret for å fremskaffe, tilrettelegge ogprodusere studielitteratur. Synshemmede kan søke om å få produsertstudielitteratur ved å sende en søknad med nødvendige opplysninger somlegeerklæring på synshemningen, samt bekreftelse på tildelt studieplass.

6.2 Tilrettelagt eksamen

Universitets- og høgskoleloven sier at skolen, så langt det er mulig og rimelig,skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Dettegjelder også eksamen. Det er ditt behov som er utgangspunktet fortilretteleggingen, og lærestedet vil normalt kreve at du dokumenterer behovetfor tilrettelegging ved legeerklæring eller på annen måte. Tilretteleggingen skalgjøre at du får vist hva du kan på lik linje med studenter utenfunksjonsnedsettelse, men kan ikke føre til en reduksjon av de faglige krav somstilles ved det enkelte studium.

Tilrettelegging av eksamen kan for eksempel være at du får en til to timerekstra tid, avhengig av eksamenslengde, at du får bruke pc med retteprogrameller skrivehjelp (at du dikterer, mens en assistent skriver ned det du sier).

Universitets- og høgskoleloven gir styret ved de ulike læringsstedene rett til åbestemme hvilke regler som skal gjelde ved avleggelse av og gjennomføring aveksamener og prøver på de enkelte lærestedene. Dette fastsettes i forskrift fordet enkelte lærested, og normalt er det også tilgjengelig på hjemmesidene tillærestedet. Vær oppmerksom på frister som de ulike lærestedene har for å søkeom tilrettelegging på eksamen.

6.3 Tilrettelegging ved studieplass

Universiteter og høyskoler er lovpålagt – så langt det er mulig og rimelig – ålegge til rette lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger slikat funksjonshemmede studenter kan studere ved institusjonen. Kravet omuniverselt utformede digitale plattformer, gjelder selvsagt også digitaltstudiemateriell som brukes ved universiteter og høyskoler.

Lærestedet skal også legge til rette for studenter med særskilte behov. Detgjelder både i studiehverdagen og ved eksamen. Det er ditt individuelle behovsom skal være utgangspunktet for tilretteleggingen.

Alle offentlige høyskoler og universiteter skal ha en konsulent eller entilretteleggingstjeneste for studenter med funksjonshemning. Konsulenten skalha oversikt over hvilke muligheter som finnes, og bistå den enkelte studentenmed synshemning med nødvendige tilretteleggingsbehov.

For å kunne få en best mulig tilrettelagt studiehverdag bør den enkeltestudenten ta kontakt med studiestedet i god tid før studiestart.

6.4 Opptak på særskilt grunnlag

Dersom det er nødvendig pga tilrettelegging, har synshemmede rett til å søkeom å få tidlig opptak på studiestedet. Vilkåret for å få dette til er at vitnemålet erferdigstilt fra videregående skole.

Det er også mulig å søke om opptak på særskilt grunnlag, til universitets- ellerprofesjonsstudier. Vilkårene for dette er at karakterene en har ikke gjenspeilerdet faglige nivået eleven/studenten befinner seg på, samt at dette skyldesforhold som kan knyttes til funksjonshemmingen. Dette kan f.eks. væremanglende tilrettelegging av studier eller eksamener. Det må altså være snakkom forhold eleven/studenten ikke kan lastes for.

6.5 Å studere i utlandet

Studenter med funksjonshemming har de samme rettighetene til etutdanningsopphold i utlandet som andre studenter. Hvis du har behov fortilrettelegging på lærestedet, må du undersøke hvilke ordninger som finnes pådet aktuelle stedet og om du må betale for disse tjenestene.

Vær oppmerksom på at du ikke uten videre kan ta med eventuelle hjelpemidlerdu har fått fra NAV når du skal oppholde deg i utlandet over lengre tid. Det erimidlertid mulig å gjøre avtale med Nav Hjelpemiddelsentralen om dette. Det erogså mulig for utenlands-studenter å søke om lese- og sekretærhjelp til brukunder utenlandstudiet. Se mer om lese- og sekretærhjelp nedenfor.

6.6 Studieprogresjon

Deltidsstudier: Hvis du ikke kan studere på heltid, kan du søke om å studeredeltid. Du kan søke om støtte fra Lånekassen til å studere på deltid.

6.7 Støtte ved forsinkelse på grunn av nedsatt funksjonsevne

Funksjonshemmede studenter i høyere utdanning kan få støtte for forsinkelse utover 60 studiepoeng. Dette gjelder dersom læringsmiljøet eller studiesituasjonenved studiestedet ditt ikke er tilpasset funksjonshemmingen din. Da blir helebasisstøtten gitt som stipend.

6.8 Ekstra stipend og sommerstipend

Som synshenmmet har du rett til å søke om ekstra stipend. I tillegg til ordinærtlån og stipend har synshemmede studenter i høyere utdanning rett til å søke omekstrastipend; ekstrastipendet utgjør 3900 kr i snitt per måned. I tillegg kansynshemmede studenter søke om sommerstipend som er det ordinærelånebeløpet man får i to måneder i sommerperioden. Sommerstipend er stipendog blir således ikke beregnet som lån).

6.9 Mentor

Hvis du trenger en annen form for ekstra bistand under utdanningen, kan dusøke NAV om å få en mentor. Mentor er en medstudent eller en student påhøyere nivå som får lønn gjennom NAV for å gi deg praktisk bistand understudiene, for eksempel til ledsaging ved faglige og sosiale arrangementer.

Forutsetningen for denne ordningen, er at du gjennomfører ordinær utdanninggodkjent av NAV. Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor for hjelp til å søke omden støtten som er mest relevant for deg.

6.10 Individuell utdanningsplan

Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller merhar en lovfestet rett til individuell utdanningsplan. Som regel tas detutgangspunkt i standardisert plan for studiet, men du kan be om individuelltilpasning eller endringer i planen.

7 Mobilitet og orientering

For mange synshemmede kan det være utfordrende å orientere seg på et nyttsted. Du kan søke i din folkeregistrerte kommune om hjelp til mobilitet ogorientering, slik at du best mulig klarer å finne fram selv, enten til arbeidssted,studiested eller andre ruter du trenger å lære deg. Hjemmelen for å fåmobilitetsopplæring i voksen alder er den samme som for voksenopplæring forøvrig, altså opplæringslova § 4a-2. Enkelte kommuner praktiserer ordningen slikat man trenger vedtak om spesialundervisning for å få opplæring i mobilitet, menher er ikke praksis entydig. Sikkert er det imidlertid at mobilitet og orienteringklart faller innenfor rammen av den «grunnleggjande dugleik» som §4a-2 gir retttil opplæring i.

8 Hjelpemidler

Funksjonshemmede kan søke Hjelpemiddelsentralen om hjelpemidler. Rett til åsøke om hjelpemidler i dagliglivet, følger av folketrygdloven § 10-6, supplertmed utfyllende regler i hjelpemiddelforskriften. Skal hjelpemidlene brukes iforbindelse med arbeid eller studier, er hjemmelen § 10-5 i folketrygdloven,samt hjelpemiddelforskriften. Hjelpemidlene må være nødvendige oghensiktsmessige. Det betyr at det enkelte hjelpemiddel i tilstrekkelig grad skalkunne avhjelpe søkers hjelpebehov

9 Lese- og sekretærhjelp

Som blind eller svaksynt kan du ha rett til lese- og sekretærhjelp. Det kan værebistand til å finne litteratur, ta notater under forelesninger, få forklart visuelleillustrasjoner, skanne tekster i sortskrift, lese korrektur, finne frem på internettog benytte læringsplattformer.

Dersom man trenger lese- og sekretærhjelp i dagliglivet, kan man søke ominntil 120 timer per år. Er man tillitsvalgt i en forening eller styre, kan man søkeom inntil 360 timer i året. Deltar man på høyere utdanning eller er i arbeid, kanman søke om det antall timer som er nødvendig for å kunne beholde arbeideteller fullføre utdanningen.

Elever i videregående skole har ikke rett til lese- og sekretærhjelp i forbindelsemed utdanningen, men kan få det som tillitsvalgt eller for å avhjelpe behov idagliglivet.

10 Arbeids- og utdanningsreiser

Du kan søke NAV om å få dør-til-dør-transport fra hjemmet til studie- ellerarbeidsstedet, hvis du ikke kan benytte deg av offentlig transport eller gå. Takontakt med NAV-kontoret ditt for informasjon og søknad. Det er enforutsetning for slik støtte at man er ute av stand til å benytte kollektivtransport,uavhengig av om det finnes slikt tilbud lokalt eller ikke. Hoveddelen av de somfår arbeids- og utdanningsreiser er omfattet i den statlige ordningen, hjemlet itiltaksforskriften. Enkelte kommuner har også egne ordninger, som er ment åfange opp de som av en eller annen grunn skulle falle utenfor den statligeordningen

11 TT-ordningen

Transporttjeneste (TT) gjelder fritidsreiser. Det må altså holdes adskilt fraarbeids- og utdanningsreiser, samt de ordningene som finnes bl.a. for transporttil og fra behandling i helsevesenet.

Selv om det nå finnes en statlig finansiert prøveordning, finnes det per nå ingennasjonal ordning som omfatter alle. Vi anbefaler altså at du tar kontakt medBlindeforbundets lokal- eller fylkeslag for å få oversikt over TT-tilbudet der dubefinner deg.

12 Praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent

Å ha en synshemming kan innebære praktiske utfordringer. Dette har lovgivertatt konsekvensen av ved å innføre ordningen «praktisk bistand», som er hjemletså vel i helse- og omsorgstjenesteloven, som i lov om pasient ogbrukerrettigheter. Her kan det altså søkes kommunen om bistand til praktiskegjøremål i dagliglivet.

Mange foretrekker å få sin praktiske bistand organisert som brukerstyrtpersonlig assistent. Dette er en organisering av tjenesten der man først må fåen oversikt over hva man trenger hjelp til, samt estimert tidsbruk. Det søkes såom brukerstyrt personlig assistanse i de antall timer man trenger bistand. Fårman ordningen, vil man ha mulighet til å disponere tiden fritt innenfor rammenav ordningen.

13 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Også i arbeidslivet kan synshemming føre til praktiske utfordringer. Det finnesderfor en ordning med fuksjonsassistanse i arbeidslivet, og denne ordningenadministreres av Hjelpemiddelsentralen. Her vil det kunne ytes bistand iforbindelse med praktiske gjøremål i arbeidslivet, men funksjonsassistenten skalselvsagt ikke utføre den funksjonshemmedes arbeide. Ordningen medfunksjonsassistent kan brukes sammen med lese- og sekretærhjelpordningen.