Reisebrev fra internasjonalt utvalgs prosjektreise til Kenya

Hei, jeg heter Abelone. For 2 år siden ble jeg medlem av Norges Blindeforbunds Ungdom sitt internasjonale utvalg fordi jeg har en stor interesse for internasjonal politikk. Jeg hadde ingen erfaring med internasjonalt arbeid da jeg begynte i utvalget, og for to år siden hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle representere utvalget vårt på en prosjektreise til Kenya.

Abelone står mot kamera i gul genser. Hun smiler stort.

På bildet: Abelone

Denne prosjektreisen varte fra fredag 14. januar til fredag 21. januar 2022. Irene Elise (daglig leder i NBfU), Casper (medlem i NBfU) og jeg dro som representanter for Norges Blindeforbunds ungdom og vårt internasjonale utvalg, mens Jørdi representerte Norges Blindeforbunds internasjonale avdeling. I Kenya skulle vi møte noen medlemmer fra AFUB (The African union of the blind/den afrikanske blindeunionen). AFUB er en afrikansk organisasjon for blinde og svaksynte der alle medlemslandene på det afrikanske kontinent er representert.

I Kenya jobbet vi sammen med Lucas, som er sjef for AFUBs hovedkontor i Nairobi, og Nina, som er president i AFUBs ungdomskomite. Grunnen til at vi reiste til Kenya var at NBF, NBFU og AFUB skulle videreutvikle et samarbeidsprosjekt. Prosjektet går ut på at to medlemmer fra NBFU skal dra på utveksling til Kenya og jobbe for AFUB, samtidig som to medlemmer fra AFUBs ungdomskomite drar på utveksling til Norge for å jobbe for NBF og NBFU. Prosjektet vårt finansieres av Norec, en norsk organisasjon som jobber med utvekslingssamarbeid mellom Norge og andre land.

Fra venstre på bildet ser vi Lucas som er direktør i AFUB, Casper som er medlem i internasjonalt utvalg i NBfU, Abelone som er medlem i internasjonalt utvalg i NBfU, Irene Elise som er daglig leder i NBfU, Nina som er president av AFUB sin ungdomskomite og Jørdi som er programrådgiver i NBF. Alle har på seg munnbind og ser mot kamera.

På bildet: Lucas, Casper, Abelone, Irene Elise, Nina og Jørdi

4. januar i år fikk vi beskjed av Norec om at vi kunne dra til Kenya for å gjennomføre et partnermøte mellom organisasjonene våre og delta på Norecs introduksjonsseminar.  Vi hadde egentlig tenkt å dra til Kenya i slutten av november/begynnelsen av desember i fjor, men på grunn av Corona-restriksjoner og hektisk aktivitet innad i organisasjonene ble partnermøtet vårt flyttet til 19. og 20. januar 2022. Siden vi fikk beskjed fra Norec om at vi kunne dra 10 dager før avreise var det mye som måtte ordnes på kort tid. Alle måtte være sikre på at vi hadde gyldige pass, og vi måtte også søke om visum for å komme inn i Kenya. På grunn av Corona-pandemien måtte vi også ta en PCR-test 72 timer før avreise, og det ble også anbefalt å ta vaksine mot Gulfeber og Hepatitt A før avreise fra Norge.

Flyturen fra Norge tok rundt 14 timer, og vi mellomlandet i Doha i Qatar før vi byttet fly og fløy videre til Nairobi i Kenya. Vi var ganske trøtte og slitne etter flyreisen, og på flyplassen møtte vi Patrik som jobber i AFUB. Han skulle kjøre oss til hotellet, og under dagene med møtevirksomhet kjørte han oss fra hotellet til AFUBs hovedkontor og tilbake. På flyplassen møtte vi også Nina fra AFUB, som hadde reist til Kenya fra Ghana, for å jobbe med prosjektet sammen med oss. Jeg fikk æren og gleden av å dele rom med henne.

Selv om vi var ganske slitne etter all reisingen, dro vi likevel på en guidet tur i Nairobi etter at vi hadde slappet av på hotellet et par timer. Guiden vår Tony var svært inspirerende, og han fortalte oss masse om kenyansk politikk. Vi fikk også se mange ulike deler av byen. Etter at vi hadde kjørt rundt i Nairobi en stund dro vi til et kenyansk marked der vi kunne kjøpe fine kenyanske varer. Jeg kjøpte en veldig fin veske med mønstre i mange ulike farger. Da den guidede turen var ferdig spiste vi middag på hotellet. På menyen hadde de mange kjente retter som ulike typer pizza og pasta, men en kunne også smake på noen lokale retter der. Under oppholdet mitt i Kenya smakte jeg på 3 ulike lokale retter. Ugali, Samosa og Chapati. Alle rettene var veldig gode, men Japati ble raskt favorittretten. Jeg spiste masse Chapati mens jeg var i Kenya. I tillegg fikk jeg gleden av å smake på Masala-te, en kenyansk te som ifølge Nina smakte himmelsk. Den var i utgangspunktet ganske sterk, men da vi tilsatte sukker og honning i teen smakte den både sterkt og søtt samtidig. Det var veldig interessant og givende å smake på de lokale rettene og Masala-teen.

På søndagen stod vi opp tidlig for å dra på safari i Nairobi National Park, og Tony var sammen med oss denne dagen også. Vi kjørte rundt i parken i den samme bilen som i går og passerte mange kule dyr som vi tok bilder av. Vi så blant annet løver, impalaer, sebraer, sjiraffer, vortesvin og nesehorn. Midtveis i guidingen spiste vi også lunsj sammen, og det var herlig å spise ute i parken og ta inn de eksotiske luktene og lydene rundt meg. Tony bidro til å gjøre opplevelsen enda mer fantastisk ved å fortelle mange morsomme og nyttige fakta om de dyrene vi så på. Da vi var ferdige med den spennende og lærerike sightsingen i Nairobi National Park dro vi til et senter der vi kunne mate sjiraffer, og vi spiste middag sammen på hotellet akkurat som på lørdagen.

Jørdi, Abelone, Nina, Casper og Irene Elise titter ut av en mini-van på safari. Alle smiler mot kamera.

På bildet: Jørdi, Abelone, Nina, Casper og Irene Elise

Etter en morsom og innholdsrik helg med guidet safaritur, markedsbesøk og testing av herlig kenyansk mat og drikke var det nå klart for arbeid. På mandagen og tirsdagen deltok vi på et digitalt seminar med Norec, som finansierer prosjektet vårt. Seminaret foregikk på Zoom begge dagene. Irene Elise, Jørdi, Casper, Nina, Lucas og jeg deltok fra hovedkontoret i Nairobi, mens Ida Martine og Terje fra NBF og Angel fra AFUB deltok digitalt. Angel skulle egentlig reise fra Ekvatorial-Guinea til Kenya for å delta fysisk på både seminaret og partnermøtet, men på grunn av Corona-restriksjoner i hjemlandet måtte han også delta digitalt. Strukturen under seminaret gikk som oftest ut på at Norec holdt foredrag om et tema, og etter at foredraget var ferdig diskuterte vi et eller flere spørsmål som angår prosjektet vårt i grupper. Siden seks av oss satt i samme rom endte det opp med at vi diskuterte med hverandre mens de som deltok digitalt gjorde det samme. Seminaret var utrolig lærerikt, og hovedformålet med seminaret var at medlemmene fra alle organisasjonene som deltok skulle få mer kunnskap om hvordan en best kan utvikle og gjennomføre et utvekslingsprosjekt. Norec la stor vekt på at organisasjonene må kjenne hverandre godt dersom de best mulig skal klare å utvikle et godt samarbeidsprosjekt. Derfor var en av oppgavene at alle organisasjonene skulle presentere egne SWOT-analyser som de hadde utarbeidet på forhånd. En slik analyse skulle inneholde organisasjonens styrker, svakheter, muligheter og mulige trusler. Etter at vi hadde diskutert analysene i gruppene våre skulle vi presentere dem for alle som deltok, og jeg presenterte NBFUs SWOT-analyse. Jeg var ganske nervøs da jeg presenterte siden jeg aldri har jobbet med en SWOT-analyse før, men presentasjonen gikk mye bedre enn jeg hadde forventet, og det ga meg en utrolig sterk mestringsfølelse. Etter den første dagen satt jeg igjen med en økt forståelse av hvordan Norec arbeider, og det ble nevnt av flere av seminar-deltakerne at de hadde blitt bedre kjent med organisasjonenes styrker og svakheter på grunn av SWOT-analysen.

Den andre dagen jobbet vi mye med å utvikle et resultatrammeverk for prosjektet. Foreleserne fra Norec forklarte oss hvor viktig det var at alle organisasjonene hadde noen mål om hva de ville oppnå med samarbeidsprosjektet. I tillegg hadde vi et foredrag om hvilke egenskaper en person som drar på utveksling til et annet land helst bør ha. Vi diskuterte derfor kultur-forskjeller mellom norsk og kenyansk kultur. Vi fikk også muligheten til å dele kultursjokk som vi hadde opplevd under reiser til andre land. Det er viktig å bli kjent med kulturelle forskjeller mellom norsk og kenyansk kultur fordi deltakerne som drar på utveksling fra Norge og Kenya skal oppholde seg i et fremmed land over lengre tid. Derfor er det viktig å forberede dem på kulturelle forskjeller. Vi avsluttet seminaret med å se på budsjettet som Norec hadde laget for prosjektet. Alle takket Norec for alt det vi hadde lært på seminaret, og alle var motiverte for å samarbeide mer under partnermøtet vårt.

Partnermøtet foregikk på onsdagen og torsdagen. Ida Martine, Terje og Angel var litt med digitalt, men for det meste var det vi som satt på hovedkontoret i Nairobi som jobbet med å videreutvikle prosjektet. Den første dagen jobbet vi mest med å utvikle og ferdiggjøre resultatrammeverk for alle organisasjonene. Irene Elise, Casper og jeg jobbet med NBFUs resultatrammeverk. Etterpå begynte jeg å tenke over hvilke NBFU-relaterte aktiviteter deltakerne som drar på utveksling til Norge fra Kenya kan delta på mens de er i Norge.

Etter lunsjpausen presenterte alle det de hadde jobbet med for hverandre, og alle fikk muligheten til å stille hverandre spørsmål eller komme med relevante innspill.

Nina og Abelone sitter på en grønn benk ute i Kenya og spiser lunsj. Begge smiler til kamera.

På bildet: Nina og Abelone.

Etterpå jobbet vi mer med logistikken rundt prosjektet, og Lucas og jeg jobbet med å utforme noen krav til utvekslingsdeltakerne fra NBFU og AFUB. De andre jobbet også i mindre grupper der den ene jobbet med logistikk og den andre diskuterte hva slags etterarbeid deltakerne skal gjøre etter utvekslingsperioden. Etter at vi igjen hadde presentert arbeidet vårt for hverandre og hatt noen saklige og lærerike diskusjoner var det tid for å avslutte møtet og dra tilbake til hotellet.

Den andre dagen av partnermøtet ble ganske lik som den første. Først jobbet Casper og jeg med å utvikle en tidslinje for prosjektet, mens de andre jobbet med å utforme budsjett. Jørdi og Irene Elise jobbet med et budsjettforslag fra NBF og NBFU, mens Nina og Lucas jobbet med AFUBs budsjettforslag. Etter lunsjpausen delte vi tankene våre med hverandre, og deretter begynte vi å diskutere budsjettforslagene. Vi tok en pause midt i diskusjonen for å møte Hannes, som har bodd i Kenya i mange år og jobber for Verdens Blindeunion. Han var veldig inspirerende og positiv, og han ga oss forslag til hvordan vi kunne fortsette å videreutvikle prosjektet vårt. I den andre delen av budsjettdiskusjonen fikk Casper og jeg i oppgave å fylle ut noen deler av en prosjektsøknad som vi må sende inn til Norec for å få prosjektet godkjent. Vi fylte inn de delene som handlet om tidslinjen for prosjektet siden vi allerede hadde skrevet ned mye av det vi hadde jobbet med før lunsjpausen. På slutten av dagen jobbet alle med å fylle ut ulike deler av søknaden. Da møtet var ferdig hadde vi blitt enig om budsjettet, og vi måtte si ha det til Lucas og de andre vi hadde møtt på AFUB-kontoret. Deretter skulle Patrik kjøre oss til flyplassen, men først kjørte han Nina til hotellet siden hun skulle reise dagen etter oss. Før vi dro til flyplassen dro vi på et kjøpesenter for å spise og drikke litt. Da vi kom på flyplassen, var vi ganske slitne etter 4 lange møtedager der vi hadde stått opp i seks-tiden hver morgen og kommet tilbake til hotellet i syv-åtte-tiden om kvelden. Flyturen hjem varte omtrent like lenge som flyturen til Kenya, og vi mellomlandet i Doha i Qatar denne gangen også. Etter at vi hadde landet på Gardemoen og heldigvis testet negativt på hurtigtestene vi måtte ta, sa vi ha det til hverandre og takket hverandre for en fantastisk Kenya-tur.

Hannes, Abelone og Casper smiler mot kamera. De står ute i solskinnet.

På bildet: Hannes, Abelone og Casper.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk dra til Kenya sammen med internasjonalt utvalg. I løpet av disse syv dagene har jeg opplevd mye fint og interessant. Det jeg savner minst fra Kenya-turen er nok trafikken i Nairobi. Den første dagen av introduksjonsseminaret kom vi senere til AFUB-kontoret enn planlagt på grunn av kø. Jeg har aldri opplevd så mye trafikk før, og siden jeg er ganske utålmodig av natur ble jeg fort lei av å vente. Men det jeg savner mest fra turen er alle de deilige lokale rettene og alle de hyggelige personene vi møtte på AFUB-kontoret. Safari-turen var en unik og morsom opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Alle kenyanerne vi møtte under turen var veldig vennlige, hjelpsomme og positive, og derfor følte jeg meg veldig velkommen da jeg var i Kenya. Savner også Nina masse. I starten var vi litt sjenerte overfor hverandre, men etter hvert som dagene gikk, og vi ble tryggere på hverandre, snakket vi mer og mer sammen. Hun er veldig inspirerende, modig, glad, positiv og reflektert. Hun har også en utrolig sterk lidenskap for sport, særlig Goal-ball. Nina lærte meg også masse om kulturen i hjemlandet Ghana, og jeg fikk mer kunnskap om afrikansk geografi.  Irene Elise, Jørdi, Nina, Casper og jeg ble også en veldig sammensveiset gruppe etter hvert som vi ble bedre kjent med hverandre, og vi hadde mange morsomme, lærerike og kule samtaler. Den siste kvelden spilte Casper, Nina og jeg domino på mitt og Ninas rom, og den kvelden føltes det som om vi hadde kjent hverandre i mange år. Da jeg kom tilbake til Norge føltes det rart å snakke norsk igjen siden jeg hadde snakket mest engelsk i en uke i strekk.

Gleder meg masse til å fortsette prosjektarbeidet med alle disse fantastiske menneskene fra AFUB, NBF og NBFU. Tror vi kan lære masse av hverandre og utvikle et sterkt og godt samarbeid. Håper jeg får sjansen til å reise til Kenya flere ganger i løpet av livet mitt.